Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

til leg

  • 1 leg

    leɡ
    1) (one of the limbs by which animals and man walk: The horse injured a front leg; She stood on one leg.) bein
    2) (the part of an article of clothing that covers one of these limbs closely: He has torn the leg of his trousers.) (bukse)bein
    3) (a long, narrow support of a table etc: One of the legs of the chair was broken.) (bord)bein, støtte
    4) (one stage in a journey, competition etc: the last leg of the trip; the second leg of the contest.) strekning, etappe
    - - legged
    - pull someone's leg
    bein
    --------
    etappe
    I
    subst. \/leɡ\/
    1) ( anatomi) ben
    2) ( matlaging) lår, lårstykke
    3) bukseben
    4) ( på støvel) skaft
    5) ( på møbel e.l.) ben, fot
    6) (matematikk, om trekant eller triangel)
    ben, side, katet (om rettvinklet trekant), grunnlinje, gren (om hyperbel)
    7) ( cricket) forklaring: den ene banehalvdelen (til venstre regnet fra slagmannen)
    8) ( sport) omgang
    9) (om reise, distanse e.l.) etappe, strekning, strekk
    10) ( sjøfart) slag, baut
    11) ( ridning) sjenkel
    12) ( om vei) veiarm
    be all legs ( om personer) være lang (og skranglete)
    break a leg! (teater e.l.) tvi-tvi!
    carry somebody off his legs rykke noen med seg, få noen ut av balanse
    change leg ( om hest) endre gangart, bytte galopp, forklaring: gå over fra venstregalopp til høyregalopp eller omvendt
    find\/feel one's legs ( om baby) lære seg å gå finne seg til rette, føle seg hjemme
    get (up) on one's legs eller (spøkefullt) get (up) on one's hind legs reise seg, stå opp (spesielt for å holde tale), ta til orde komme seg på bena igjen (etter sykdom) ( om hest) steile ( spøkefullt) bli rasende
    get somebody on his legs (om syk person, hverdagslig) få noen på bena igjen ( overført) hjelpe noen på bena
    give somebody a leg (up) ( litterært) hjelpe noen opp i salen ( overført) hjelpe noen
    have a leg to stand on ( hverdagslig) ha noe å fare med
    han har ikke belegg for sine påstander \/ han har ingenting å fare med
    have the legs of gå fra, kjøre fra, springe fra
    keep one's legs holde seg oppreist, gå oppreist, gå på bena
    leg before eller leg before wicket ( cricket) «ben fremfor» (når ballen treffer slagmannens ben og ellers ville ha truffet gjerdet)
    not know which leg to stand on ikke vite hvilket ben man skal stå på
    be on one's last legs ( hverdagslig) være nær slutten, ikke ha lenge igjen være helt utslitt synge på siste verset
    være så godt som ruinert
    be on one's legs eller (spøkefullt) be on one's hind legs ha reist seg, stå (spesielt for å holde tale) være på bena igjen (etter sykdom), være på farten, ha kommet seg (forretninger, overført) ha kommet på bena igjen
    pull somebody's leg ( hverdagslig) lure noen, spøke med noen, tulle med noen, drive ap med noen
    you're pulling my leg!
    pull the other leg! ( hverdagslig) den må du dra lenger ut på landet med!
    put one's best leg forward\/foremost legge godviljen til, sette det lengste benet foran
    run oneself off one's legs springe bena av seg
    run somebody off his legs slite ut noen, ta pusten fra noen løpe noen i senk
    shake a leg ( hverdagslig) skynde seg danse, ta seg en svingom
    show a leg ( hverdagslig) stå opp (av sengen)
    forte seg, rappe seg
    stand on one's own legs stå på egne ben, være uavhengig
    stretch one's legs strekke på bena, røre på seg
    take somebody off his legs bringe noen ut av balanse, få noen til å gå fra konseptene
    take to one's legs ta bena på nakken, ta bena fatt, stikke
    talk somebody off his legs prate noen i senk
    II
    verb \/leɡ\/
    bare i uttrykk
    leg it ( hverdagslig) legge bena på nakken, skynde seg, stikke av, ta bena fatt

    English-Norwegian dictionary > leg

  • 2 til

    at, for, into, till, to, until, unto
    * * *
    I. præp
    a) (i alm, især om sted) to ( fx go to London; return to England; keep to the right; write a letter to somebody; with my back to the fire; to my delight (, horror, despair, surprise));
    [ gå til møde (, selskab, fest)] go to a meeting (, a party);
    [ være til et møde (, et selskab, en fest)] be at a meeting (, a party);
    (se også ndf: j);
    b) ( ved arrive og arrival) at,
    ( dog foran navne på lande og store byer) in ( fx arrive at one's destination, in England, at Dover, in London);
    c) (om bestemmelsessted i forb med start, leave, depart etc) for ( fx
    start for Edinburgh; our departure for York);
    [ rejsende til Crewe] passengers for Crewe;
    [ tog til Hull] train for Hull;
    d) ( op imod, støttet til) against ( fx lean against a wall);
    e) ( tid: indtil) until,
    T till ( fx wait untill (, till) tomorrow);
    ( mellem to tidspunkter) to ( fx from ten to twelve o'clock; from 1770 to 1850);
    [ fra morgen til aften] from morning till night;
    ( om dato) up to and including,
    (am) through ( fx from Sunday through Thursday),
    (om sted i bog etc) up to and including;
    f) ( tidspunkt) at ( fx come at the same time; he gave me presents at Christmas and on birthdays);
    ( om arrangementer) for ( fx the ceremony was arranged for two o'clock; I have invited them for two o'clock; I have an appointment for two o'clock; come home for Christmas);
    ( førstkommende) next ( fx next Easter, next summer);
    g) ( senest, sidste frist) by ( fx we must have them by Friday); h) ( når " til" + styrelse = indirekte objekt) to ( fx give money to the poor; sell it to Peter); for ( fx buy a present for her; make a dress for her);
    i) ( bestemmelse) for ( fx here is a letter for you; a basket for potatoes; for use in the kitchen; your task for tomorrow; tickets for "Hamlet"; the boot for the left leg; what is that wheel for? it is good enough for her);
    j) ( i forbindelse med måltiders navne) ( for at få) for ( fx he came home for lunch; he stayed for tea; we were six for dinner);
    ( som man får) to ( fx he came to dinner; he stayed to dinner; invite him (, have him in) to dinner);
    ( om det man spiser) for ( fx we had chicken for lunch; they serve bacon and eggs for breakfast; what did you have for dinner?);
    ( sammen med) with ( fx drink wine with one's dinner; take tea with one's meals);
    k) ( samhørighed) of ( fx the author of the book; the key of the door; the mother of 5 children); to ( fx the heir to the estate); for (
    fx the boot for the left leg);
    l) ( pris, værdi, vurdering) at ( fx I bought 50 at 10 p. each (el.
    apiece); sell (, buy) something at cost price; value the house at £40,000; estimate (el. put) her age at 40);
    m) ( mellem 2 tal i omtrentlig mængdesangivelse) to, or ( fx 25 to 30 persons; 5 or 6 persons);
    n) ( forandring) into ( fx forvandle til change into; oversætte til
    translate into);
    o) ( som) by way of ( fx by way of answer, punishment); for ( fx I
    wouldn't like to have him for my father); as ( fx he had Smith as a teacher);
    p) (efter adj, der betegner (u)dygtighed) at ( fx good (, clever, bad) at history; he is great at football);
    [ til at] at -ing ( fx he is marvellous at interviewing);
    q) [ Udtryk]
    [ andre tilfælde:]
    [ den slyngel til Peter] that rascal of a Peter;
    [ til at] to ( fx too good to be true; not to be seen; not fit to
    live);
    [ for tung til at jeg kan løfte den] too heavy for me to lift (it);
    [ her er ikke til at være for fluer] you can't move for flies here;
    [ her er ikke til at være for varme] it is unbearably hot here;
    II. adv
    ( yderligere) more ( fx three more bottles), additional ( fx I bought three additional bottles), another ( fx another drink, another three bottles);
    (efter vb = energisk) hard ( fx run (, hit) hard), with a will ( fx
    hammer away with a will);
    (efter vb = fuldstændigt) up ( fx fryse ` til freeze up);
    [ad ( byen) til] towards (the town);
    [ én til] another, a second;
    [ én gang til] once more;
    [ en halv gang til så lang] half as long again;
    ( tilmed) even, into the bargain;
    (se også de vb hvormed til forbindes, fx blive, komme, være).
    III. conj until,
    T till ( fx wait till I come).

    Danish-English dictionary > til

  • 3 leg-up

    subst. \/ˈleɡʌp\/
    bare i uttrykk
    give someone a leg-up hjelpe noen opp i salen ( overført) gi noen en hjelpende hånd, hjelpe noen, tre støttende til

    English-Norwegian dictionary > leg-up

  • 4 til de machine op en leg het viltje eronder

    Dutch-russian dictionary > til de machine op en leg het viltje eronder

  • 5 marmorkugle

    ( til leg) marble.

    Danish-English dictionary > marmorkugle

  • 6 sandkasse

    ( til leg) sandpit;
    ( kasse med sand) sandbox.

    Danish-English dictionary > sandkasse

  • 7 vippe

    diving-board, ear, lever, pitch, seesaw, springboard, tilt, waggle
    * * *
    I. (en -r)
    ( til leg) seesaw;
    ( til udspring) springboard, diving board;
    ( aks) ear;
    [ han står lige på vippen] it is touch and go with him;
    [ det var lige på vippen] it was touch and go.
    II. vb
    ( vippe op og ned) bob up and down,
    (op og ned el. fra side til side) rock ( fx the boat rocked);
    ( om skib) roll, toss;
    ( med objekt) rock ( fx a boat, a stone),
    ( tippe) tip, tilt ( fx he tilted his chair back),
    (T: om person = vippe af pinden), se ndf;
    [ med præp & adv:]
    (dvs afskedige) give him the push,
    ( styrte) topple him,
    ( pille ned) knock him off his perch;
    [ fuglen vippede med halen] the bird wagged its tail;
    [ flyet vippede med vingerne] the plane wagged (el. rocked) its wings;
    [ vippe over til siden] tip, tilt;
    [ vippe på stolen] tilt one's chair.

    Danish-English dictionary > vippe

  • 8 vippe

    I vb.
    wippen, kippen ( op og ned)
    II sb.
    ( til leg) (die) Wippe (-n);

    Politikens Dansk-tysk Miniordbog > vippe

  • 9 kugle

    sg - kúglen, pl - kúgler
    1) шар м
    2) пу́ля ж
    * * *
    ball, ball-bearings, bulb, bullet, globe, pellet, slug, sphere
    * * *
    (en -r) ball,
    ( stor) globe;
    ( lille, af papir, brød etc) pellet;
    (mat.) sphere;
    (T: fodbold) leather;
    [ skyde én en kugle gennem hovedet (el. for panden)] put a bullet through somebody's head, blow somebody's brains out;
    [ skør kugle], se II. kule;
    ( børneleg) play marbles.

    Danish-English dictionary > kugle

  • 10 vippe

    I vb.
    wippen, kippen ( op og ned)
    II sb.
    ( til leg) (die) Wippe (-n);

    Politikens Dansk-tysk > vippe

  • 11 LEGGJA

    * * *
    (legg, lagða, lagiðr, lagðr, laginn), v.
    1) to lay, place (Már hafði lagt höfuð sitt í kné Rannveigar);
    leggja net, to lay a net;
    2) to put;
    leggja eld í, to put fire to;
    leggja söðul á hest, to put a saddle on a horse;
    leggja árar upp, to lay up the oars, give up pulling;
    leggja ofan segi, to haul down, take in the sails;
    leggja at jörðu, at velli (or við jörðu, við velli), to overthrow, slay, kill;
    leggja hlut sinn, to lose one’s lot, be worsted;
    3) to lay, drop, of a beast (hvelparnir, er eigi vóru lagðir);
    4) to lay, make, build;
    leggja garða, to make fences;
    5) to appoint, fix (leggja stefnu, leika, bardaga);
    6) to tax, value (hann lagði hálft landit fyrir sex tigi silfrs);
    leggja e-n úgildan, to award no fine for, put no price on;
    leggja at léttu, to make light of;
    leggja sakar, to settle strife;
    leggja lög, to lay down laws;
    leggja leið sína, to take a direction;
    hann lagði mjök kvámur sínar í Ögr, he was in the habit of coming often to O.;
    8) to allot, assign (þér mun lagit verða at vera einvaldskonungr yfir Noregi);
    hvat mun til líkna lagt Sigurði, what comfort is there appointed for S.?;
    þér var lengra líf lagit, a longer life was destined for thee;
    9) to lay out, pay, discharge;
    leggja at veði, to give as bail;
    leggja á hættu, to risk;
    leggja á mikinn kostnað, to run into great expenses;
    leggja líf á, to stake one’s life on a thing;
    leggja fé til höfuðs e-m, to set a price on one’s head;
    10) to lay a ship’s course, stand of or on, sail, absol., or the ship in dat. or acc., lét hann blása herblástr ok leggja út ór höfninni, and sailed out of the harbour;
    leggja at, to land (lagði hann at við Sundólfsstaði);
    in a naval battle, to attack (lögðu þeir þá at þeim);
    leggja undir land, to stand in towards land;
    leggja (skip) í rétt, to drift or run before the wind;
    11) to set off, start;
    leggja á flótta, to take toftight;
    leggja eptir e-m, to pursue;
    12) to stab, thrust, with a weapon (Þ. leggr hann spjóti til bana);
    13) impers. it turns, is driven in a direction (of smoke, smell, fire);
    hingat leggr allan reykinn, all the smoke blows hitherward;
    to freeze over, be covered with snow or ice (þá er ísa lagði á vötn);
    leggja nær, to be on the brink of;
    nær lagði þat úfœru einu sinni, it had well nigh come to a disaster;
    14) with preps.:
    leggja e-t af, to cede, give up (H. bróðir hans lagði af við hann sinn part í eyjunni);
    to leave off, desist from (legg af héðan af versagørð, sagði erkibiskup);
    leggja af fénað, to slaughter cattle;
    leggja e-t aptr, to give back, return (báðu mik leggja aptr taflit);
    leggja at, leggja at landi, to land;
    leggja at e-m, to attack;
    leggja e-t á e-n, to impose, lay (a burden, tax) upon one (leggja skatt, skyldir, yfirbót á e-n);
    leggja e-t á við e-n = leggja e-t á e-n;
    leggja stund, kapp, hug á e-t, to take pains about, great interest in, a thing;
    leggja ást, elsku, mætur á e-t, to feel love, affection, interest for a thing, to cherish a thing or person;
    leggja fæð, öfund, hatr á, to take dislike, envy, hatred to;
    leggja móti e-m, to oppose, contradict one;
    leggja e-t til, to furnish, contribute, as one’s share (hvern styrk hefir móðir mín til lagit með þér?);
    leggja fátt til, to say little, be reserved;
    leggja lof til, to give praise to;
    leggja gott (illt) til e-s, to lay a good (or ill) word to one, to interfere in a friendly (or unfriendly) manner;
    leggja e-t til lofs e-m, to put a thing to a person’s credit;
    leggja e-t til orðs, to talk about;
    leggja e-m e-t til ámælis, orðs, to blame one for a thing;
    leggja e-t undir or undir sik, to conquer, vanquish (Knútr konungr lagði allt land undir sik íNoregi);
    leggja e-t undir e-n, to submit a matter to a person, refer to (þeir höfðu lagit mál undir Njál);
    leggja undir trúnað e-s, to trust;
    ok er þat mjök undir hann lagit, it depends much on him;
    leggja e-t undir þegnskap sinn, to assert on one’s honour;
    leggja e-t upp við e-n, to hand over to one;
    leggja e-t eigi langt upp, not to make much of, to make light of (eigi legg ek slíkt langt upp);
    leggja e-t við e-t, to add to (leggja aðra tölu við aðra);
    leggja við líf sitt, höfuð sitt, to stake one’s life;
    leggja við sekt, to fix a fine;
    15) refl., leggjast.
    * * *
    a causal of liggja, q. v.; pres. legg, pl. leggjum; pret. lagði; subj. legði; imperat. legg or leggðú; part. lagiðr, lagið, lagit; contr. lagðr, lögð, lagt; part. laginn, Fb. ii. 386, which form is in mod. Icel. used as an adjective only; a part. pass. lagztr, lögzt, lagzt, Fas. ii. 345, and in mod. usage: [Ulf. lagjan = τιθέναι; A. S. lecgan; Engl. lay; O. H. G. legjan; Germ. legen; Swed. lägga; Dan. lægge]:—to lay.
    A. Prop. to lay, place; ok lagði hann á altara, Ver. 14; er hann var lagiðr á bálit, Hkr. i. 32; á lúðr lagiðr, Vþm.; vóru steinar lagðir í hring utan um, Eg. 486; Már lá útar á bekk, ok hafði lagt höfuð sitt í kné Rannveigar, Sturl. i. 13; leggja net, to lay a net, K. Þ. K. 88:—to lay down, leggja sinn aldr, Ht.
    2. to put; leggja band um, umhverfis, to fasten a string round the body, Eg. 340; leggja saman augun, to put the eyes together, shut them, id.; leggja eld í, to put fire to, Nj. 74, 131; leggja hendr at síðum mér, Fms. x. 331; leggja stýri í lag, to put it right, Hkr. i. 32; leggja ofan segl ok viðu, to haul down, take in the sails, Fms. iv. 372, ix. 23; l. lénur, söðul, á hest, to put a saddle on a horse, Nj. 74, Landn. 151; l. á hest, or leggja á (simply), to saddle; leggja hapt á hest, Grág. i. 436; l. mark á, of sheep, 426; l. hús ofan, to pull it down, Bs. i. 163; l. klyfjar ofan, to unload a horse, K. Þ. K. 94; l. klyfjar upp, to pack a horse, N. G. L. i. 349; l. árar upp, to lay up the oars, give up pulling, Edda 36: the mod. phrase, leggja árar í bát, to give a thing up, lose heart; l. fyrir lið, to give up, see lið; fyrir lagðr, outworn, exhausted, Mar. 1060, Fas. ii. 278.
    3. leggja at jörðu, at velli (or við jörðu, við velli), to overthrow, make bite the dust, Nj. 117, Eg. 426, Fms. vii. 296, viii. 43, x. 257, Njarð. 378; leggja fyrir borð, to put overboard, metaph. to forsake, Clem. 47; leggja í leg, to lay waste, Grág. ii. 278; leggja hlut sinn, to lay down or lose one’s lot, be worsted, Sturl. iii. 103: leggja mál í görð, to put into court, Nj. 88, 101; l. mál í umræðu, to put it to discussion, Orkn. 426; l. mál til sætta, Nj. 111.
    4. to lay, drop, of a beast; hvelparnir er eigi vóru lagðir, Fb. i. 104.
    II. metaph. in a mental sense; leggja stund, starf, hug, kapp … á e-t, to study a thing, take pains about, interest in it; as also, leggja ást, elsku, mætr á e-t, to feel love, affection, interest for, to love, cherish a thing or person; and again, leggja fæð, öfund, hatr … á, to take dislike, envy to, Al. 95, Ísl. ii. 197, Nj. 31, 46, Eg. 42, 418, Ld. 60, Fb. ii. 229, Fms. i. 31: freq. in old and mod. usage, thus, Sturla lagði mikinn hug á, at láta rita sögu-bækr eptir bókuni þeim er Snorri setti saman, Sturl. ii. 123; leggja e-t e-m til orðs, ámælis, to put a thing to a person’s blame, blame him for it, Nj. 62, 85, 138, 246, Ld. 250; l. e-t til lofs e-m, to laud one, put a thing to a person’s credit, Fms. x. 98.
    2. with prepp.; leggja á, to impose, put upon; leggja skyldir, skatt … á, Fms. x. 51, 93, Rb. 394:—leggja af, to leave off, cease doing; legg af héðan af versa-görð, sagði erkibiskup, ok stúdera heldr í kirkjunnar lögum, Bs. i. 799:—leggja e-t fyrir sik, to set a task before one, Fms. ii. 103, xi. 157:—leggja til, to add to, xi. 51, Hom. 138:—leggja undir or undir sik, to lay under oneself, conquer, vanquish, Fms. i. 3, x. 35, Eg. 12, Stj. 46, 146; leggja e-t undir þegnskap sinn, to assert on one’s honour, Grág. i. 29, Nj. 150; leggja e-t undir e-n, to submit it to a person, refer to, 105; l. e-t undir trúnað e-s, to trust, Fms. ix. 397; ok er þat mjök undir hann lagit, it depends much on him, Bjarn. 52:—leggja út, mod. to translate (út-legging):—leggja við, to add to, Grág. i. 22, Hom. 138, 155. Rb. 88, Al. 358.
    III. to lay, place, found, build; leggja afla, Vsp. 7; leggja garða, to make fences, Rm. 12; leggja götur, to make roads, Dipl. iv. 12; leggja lúðra, to place right, adjust the bin, Gs. 3; leggja leið, to take a direction, Fas. i. 57; hann lagði mjök kvámur sínar í Ögr, he was in the habit of coming to O., Fbr. 30; leggja e-t í vana sinn, to make a habit of.
    2. metaph. to lay, settle; leggja sakar, to settle strife, Vsp. 64; leggja landrétt, to settle the public rights, make laws, Sighvat; leggja lög, to lay down laws, of the three weird sisters ordering the fate of men, Vsp.:—to lay down, ordain, lagt er allt fyrir, all is predestined, Skv. I, Skm. 13, Ls. 48; era með löstum lögð æfi þér, Skv. 1, 33; hvat mun til líkna lagt Sigurði, 30; leggja á, to ordain, en þú hugfest þá hluti er ek segi þér, ok legg á þik, Bs. i. 199; ef þeir eru á lagðir ( ordered) fyrir váttum, Gþl. 439; þá hluti er ek hefi á lagt við þik, Eg. 738; leggja lög á, to make, lay down a law, Bs. i. 28: leggja ríkt á, to order peremptorily: of a spell, leggja á, to enchant; ‘mæli eg um og legg eg á!’ is in the tales the formula with which witches say the spell.
    3. to appoint, fix, a meeting or the like; eru þá leikar lagðir í Ásbjarnar-nesi, Ld. 196; leikr var lagiðr á Hvítár-völlum, Eg. 188; þeir lögðu við landsmenn hálfs-mánaðar frið, 228; leggja stefnu með sér, Fms. i. 36; var lögð konunga-stefna í Elfi, vii. 62; leggja bardaga við e-n, xi. 418; l. með sér vináttu, Eg. 278; Augustus keisari lagði frið ( established peace) um allan heim, Edda.
    IV. to tax, value (fjár-lag); hross eru ok lögð, hestr fjögurra vetra gamall við kú, Grág. i. 503; leggja lag á mjöl, ii. 404; ef fyrr er keypt en lag er á lagt, id.; leggja lag á varning manna, Ísl. ii. 126; þat þykkir mér jafnligast at þú leggir land svá dýrt, en ek kjósa hvárr okkarr leysa skal, … hann lagði hálft landit fyrir sex tigi silfrs, … er þú leggr svá údýrt Helgafells-land, Eb. 38; vil ek þat vinna til sætta at leggja son minn úgildan, Nj. 250; at Hallr af Síðu hafði lagit úgildan son sinn, ok vann þat til sætta, 251; leggja at léttu, to lay a tax on light, Fas. iii. 553.
    V. to lay out, pay, discharge; leggja at veði, to give as bail, Edda 17; buðu at leggja sik í veð fyrir þessa menn, Nj. 163; leggja á hættu, to risk, Eg. 86; leggja á mikinn kostnað, to run into great expences, Eg. 43; leggja veð eðr fá vörzlu, Gþl. 389: leggja í kostnað, to expend, Fms. xi. 232; leggja sik í háska, veð, to put oneself in danger, to stake one’s life, vii. 263, Nj. 163:—leggja aptr, to pay back, Grett. 174 new Ed.; leggja líf á, to stake one’s life on a thing, Nj. 106, 178:—l. fram, to lay forth, lay out, exhibit (fram-lag); allan þann sóma er hann hefir fram lagit, Ld. 32; mikit muntú þurfa fram at leggja með honum, þvíat hón á allan arf eptir mik, Nj. 3; l. fram líf sitt, Eg. 426:—leggja til, to pay to, furnish, contribute, as one’s share; hvern styrk hefir móðir mín til lagit með þér, Nj. 7; hvat viltú þá til leggja? langskip tvau, 42; skortir mik eigi fé til at leggja fyrir farit, 128; kunni hann til alls góð ráð at leggja, Eg. 2; hefi ek þar til (lagit) mörg orð, 728; lét ek þar sælu-hús göra ok lagða fé til, Fms. vii. 122, Js. 4; þau ráð er Gregoríus lagði til, Fms. vii. 258; l. fé til höfuðs e-m, to set a price on one’s head, Nj. 112, Grett. passim:—metaph., leggja fátt til, to say little, be reserved, Nj. 88, 112; Gunnarr lagði ekki til, G. remained silent, 52; leggja lof til, to give praise to, Eg. 33; leggja orð í (til), to ‘lay a word to,’ say a word in a matter, remonstrate, Grág. i. 290; leggja gott, íllt til e-s, to lay a good (or ill) word to, to interfere in a friendly (or unfriendly) manner, Sturl. iii. 151 (til-lögur):—leggja hlut sinn, líf sitt, við, to risk one’s lot, stake one’s life, i. 162, Nj. 113, 218; l. sik allan við, to do one’s best, Eg. 738; l. sekt við, l. lögbrot við, of a penalty, Nj. 113, Eg. 352, H. E. i. 505:—leggja út, to lay out, pay, Vm. 33; of betting, Orkn. 200:—leggja fé upp, to lay up, invest; l. fé upp í jörð, Dipl. v. 21; lagða ek upp við minn kæra Orm biskup hálfan viðreka, I made it over to O., ii. 4; l. upp fé, to lay up, board.
    VI. of direction, esp. as a naut. term, to stand off or on, lay a ship’s course, esp. from or towards a port, to or from an attack, to sail, proceed to sea, absol., or the ship in dat. or acc., leggja skip or skipi; þú skalt leggja fram sem þér líkar (place the ship to attack), Nj. 8; ok leggr fram skeiðina jafnfram skipi Rúts, id.; þeir leggja út undir eina ey ok bíða þar byrjar, 133; hann lagði skip sín inn á sundit, 271; þeir bjuggusk um sem skjótast ok lögðu út skipunum, Eg. 358; en er skipit var lagit út undir Fenhring, Fms. x. 64; Sigvaldi leggr skip sitt í miðja fylking ( lays his ship alongside of), xi. 126; þeir hittu drómund einn í hafi ok lögðu til níu skipum ok borðusk, … at lyktum lögðu þeir snekkjunum undir drómundinn, Hkr. iii. 353; leggja undir land, to stand in towards land, Eb. 126, where in a metaph. sense = to give in; lögðu þeir eigi inn í ósinn, en lögðu útarliga á höfnina, Ísl. ii. 126; bauð hann út leiðangri at liði ok skipum ok lagði ( stood) út til Staðs fyrir innan Þórsbjörg, Fms. i. 12; síðan leggja þeir í Löginn upp, Hkr. i. 32; Knútr konungr lagði þegar upp í ána ok at kastalanum, Fms. ix. 23, xi. 196; réru þeir langskipinu upp í ána ok lögðu til bæjar þess, Eg. 80; lögðu víkingar við þat frá, Landn. 223; þá lögðu þeir at nesi einu, Eg. 161; ok lögðu þar at landi, 203; lagði hann at ( landed) við Sundólfs-staði, Fms. ix. 483; en er þeir koma norðr at Hákonar-hellu þá lögðu þeir þar at, Hkr. i. 160: leggja at, to attack, in a naval battle (atlaga); lögðu þeir þá at þeim, Nj. 25, Eg. 81; munu vér leggja til orrostu við þá, Fms. vii. 257; létusk allir búnir at leggja at þeim Hákoni, id.; ef þeir leggja at, Jómsvíkingar, xi. 134:—leggja í rétt, to drift or run before the wind, skipverjar, þeir er sigla vildu, eðr þeir er í rétt vildu leggja skipit, Fbr. 59; mæltu þeir er leið sögðu at varligra væri at lægja seglit ok leggja skipit í rétt um nóttina, en sigla til lands at ljósum degi, Fms. ii. 64; þá kom andviðri ok leggja þeir í rétt, Bs. i. 420; þá lögðu þeir í rétt harðan, kom á stormr svá at eigi fengu þeir lengi í rétti legit, ok sigldu þeir þá við eitt rif, Bær. 5; þá kemr enn landviðri ok leggja cnn í rétt ok rekr vestr í haf, Bs. i. 483; þá lögðu þeir í rétt harðan, 484; féll veðrit ok görði lögn, lögðu þeir þá í rétt, ok létu reiða fyrir nokkurar nætr, Eg. 372.
    2. without the notion of sea, to start; leggja á flótta, to turn to flight, fly, Fms. x. 241, xi. 341, 391, Orkn. 4, Hkr. i. 319, passim; leggja ú fund þeirra, Fms. vii. 258; leggja eptir, to pursue, x. 215; leggja upp, to start on a journey: metaph., leggja e-t ekki langt upp, Grett. 51 new Ed.
    3. to stab, thrust with a weapon, the weapon in dat. or absol. (lag = a thrust), Nj. 8, 64, Njarð. 378, Eg. 216, 258, 298, Nj. 43, 56, Grág. ii. 7, Gþl. 165, passim; opp. to höggva, höggva ok leggja, hann hjó ok lagði, and the like.
    VII. impers. it turns, in driven in a direction, of smoke, smell, fire, or the like; hingat leggr allan reykinn, all the smoke blows thitherward, Nj. 202; en eldinn lagði at þeim, Fms. i. 266; fyrir údaun er ór hauginum mun út leggja, iv. 28; varask gust þann ok údaun er út lagði or haugnum, … af fýlu þeirri sem út lagði, Ísl. ii. 45; ok er eldrinn var görr, lagði reykinn upp í skarðit, Eb. 220; ef hval leggr út, if a (dead) whale is driven off land, Gþl. 462:—of ice, snow, to freeze, be covered with snow, ice, þá leggr snjó nokkurn fyrir þá, 655 xv. 12; er ís leggr á vatnit, Grág. ii. 287; þá er ísa lagði á vötn, Fms. ii. 103: the place frozen in acc., vóru íslög mikil ok hafði langt lagt lit Breiðafjörð, Ld. 286; lagði ok Ögrsvatn, Fbr. 30 new Ed.; lagði fjörðinn út langt, 60 new Ed.: part., íss var lagðr á Hofstaða-vág, Eb. 236:—of winter, cold, þegar er gott er ok vetr (acc.) leggr á, Grett. 24 new Ed.; lagði þegar á frer ok snjófa, Bs. i. 872; but pers., leggr á hríðir ok snjóvar (better snjóva), Bs. i. 198.
    2. the phrase, leggja nær, to ‘lie near,’ be on the brink of; nær lagði þat úfæru eitt sinn, it had well nigh come to a disaster, Edda 17; lagði þá svá nær at allr þingheimr mundi berjask, it was on the brink of …, Nj. 163; lagði nær at hann mundi reka í svelginn, Fms. x. 145.
    B. Reflex. to lay oneself, lie; leggjask niðr í runna nokkura, Nj. 132; er Skálm merr yður leggsk undir klyfjum, Landn. 77; þá leggjask í akrinn flugur þær, er …, 673 A. 3:—of going to bed, þeir höfðu lagizk til svefns, were gone to sleep, Nj. 155; Skarphéðinn lagðisk ekki niðr um kveldit, 170:—leggjask með konu, to cohabit (illicitly), Fms. i. 57, K. Á. 118, Fas. iii. 390, Grág. i. 351:—of illness, to fall sick, take to bed, tók hón sótt ok lagðisk í rekkju, Nj. 14; þá lét hann búa hvílu sína ok lagðisk í sótt, Fms. xi. 214: the phrase, leggjask e-t ekki undir höfuð, not lay it under one’s pillow, do it promptly, be mindful of a thing, ii. 120, v. 264:—leggjask á e-t, to fall upon, of robbers, beasts of prey, etc.; at spillvirkjar mundi l. á fé þeirra, i. 226, Grett. 125 new Ed.; Vindr lögðusk á valinn ok raufuðu, xi. 380: örn lagðisk ( prayed) í eyna, Bs. i. 350:—leggjask fyrir, to take rest, lie down, from exhaustion, sickness, or the like, 387; lögðusk þá fyrir bæði menn ok hestar af úviðri, Sturl. iii. 292; þá lögðusk leiðsagnar-menn fyrir, þvíat þeir vissu eigi hvar þeir vóru komnir, Fms. viii. 52; fyrir leggjask um e-t mál, to give it up, Bs. i. 194: leggjask niðr, to pass out of use, cease, Fms. x. 179, xi. 12: leggjask á, to arise, mun sá orðrómr á leggjask, at …, Nj. 32, Fms. i. 291; úþokki lagðisk á milli þeirra bræðra, xi. 14.
    2. to cease; at sá úvandi leggisk sem áðr hefir verit, Fms. i. 280.
    II. to swim (partly answering to A. VI); leggjask til sunds, to go into the water and swim, Ld. 46; þeir leggjask um hríð … Sigmundr leggsk þá um hríð … hann lagðisk síðar ( swam behind), Fær. 173; hann lagðisk eptir geldingi gömlum út í Hvalsey, Landn. 107; Grettir lagðisk nú inn á fjörðinn, Grett. 148; hann lagðisk yfir þvert sundit ok gékk þar á land, 116, Hkr. i. 287, Finnb. 266; þeir koma upp ok leggjask til lands, Ld. 168; for legðir read legðiz, Njarð. 378.
    2. to set out; leggjask í hernað, víking, to set out on a freebooting expedition, Fms. x. 414, passim: leggjask út, to set out into the wilderness, as a highwayman, Odd. 8, Fas. i. 154, passim (útilegu-maðr = a highwayman); ek lögðumk út á merkr, Fms. ii. 103; leggjask á flótta = leggja á flótta, to take to flight, xi. 305: leggjask djúpt, to dive deep (metaph.), Nj. 102; leggjask til e-s, to seek, try eagerly for, Stj. 90, Bs. i. 198; leggjask í e-t, to occupy oneself with, Rb. 312.
    3. á lögðusk logn mikil, þokur ok sælægjur, Orkn. 358; vindar lögðusk ( the wind wafted) af hrauninu um kveldum, Eb. 218, (see A. VII): the phrase, ekki lagðisk mjök á með þeim frændum, they were not on good terms, Ld. 68: ok lagðisk lítt á með þeim Snorra, Sturl. i. 124; þeir töluðu lengi ok lagðisk vel á með þeim, things went well with them, Orkn. 408; þungt hefir á lagizk með okkr Strút-Haraldi jarli um hríð, Fms. xi. 84; Steinólfi þótti þat líkt ok ekki, ok lagðisk lítt á með þeim, Gullþ. 11:—lítið leggsk fyrir e-n, to come to a shameful end; lítið lagðisk nú fyrir kappann, þvíat hann kafnaði í stofu-reyk sem hundr, Grett. 115; svá lítið sem fyrir hann lagðisk, who had been so easily slain, had made so poor a defence, Ld. 150; lítið lagðisk hór fyrir góðan dreng, er þrælar skyldu at bana verða, Landn. 36; kann vera, at nú leggisk lítið fyrir hann, ek skal ráðin til setja, Fms. iv. 166.
    III. recipr., leggjask at, to attack one another, Fms. xi. 130: leggjask hendr á, to lay hands on fine another, Ld. 154; leggjask hugi á, to take a liking for each other, Bárð.: leggjask nær, to run close up to one another, of two boats, Gísl. 51.
    IV. part. lagðr, as adj. fit, destined to a thing, or fitted, of natural gifts; at hann mundi bæði spá-maðr vesa ok lagðr til mikils þrifnaðar ok gæfu Gyðinga-lýð, 625. 87; vera kann at þér sé meirr lagðr ( that thou art more fitted for) fésnúðr ok ferðir en tilstilli um mála-ferli, i. e. that thou art more fitted to be a traveller than a lawyer, Band. 5; öllu því íllu sem honum var lagit, Fb. i. 215; hón var þeim til lýta lagin, she was doomed to be their destruction, Sól. 11; sem mælt er um þá menn sem mjök er sú íþrótt lagin, Fms. v. 40; þvíat þér mun lagit verða at vera (’tis weirded for thee, thou art doomed to be) einvalds konungr yfir öllum Noregi, Fb. i. 564; þér var lengra lif lagit, a longer life was doomed to thee, Fas. iii. 344; allar spár sögðu, at harm mundi verða lagðr til skaða þeim, Edda 19: laginn, expert, skilled, disposed, freq. in mod. usage, hann er laginn fyrir að læra, hann er ekki lund-laginn á það, he has no inclination for it, whence lægni = skill; thus also, lagaðr from laga (q. v.), vera lagaðr fyrir e-t, lagaðr fyrir lærdóm, given to learn, of natural gifts.
    V. part. pass. lagztr; er hann var lagztr niðr, when he had laid himself down, Fas. ii. 345: freq. in mod. usage, hann er lagztr fyrir, lagztr niðr, and so on.

    Íslensk-ensk orðabók > LEGGJA

  • 12 LANGR

    a.
    1) long, of space and time (langt sverð, löng stund);
    2) neut., langt, long, far, distant; þeir áttu eigi langt til eyjarinnar, they had no long distance to the island;
    3) e-m er langt at e-m, one is interested in a person; hvat er yðr langt at þessum mönnum, what interest do you take in these men?;
    4) long, wearisome (þér mun langt þykkja hér á heiðinni).
    * * *
    löng, langt, adj., compar. lengri, superl. lengstr, [common to all Teut. languages]:—long, of space and time; löng sverð, Fas. i. 379; af löngu skeggi, Skálda 181; lengri hina eptri fætr, Stj.; þóat sú sé lengri, N. G. L. i. 44; þeir lifa opt langan aldr er með orðum eru vegnir, a saying = Engl. words break no bones, Nj. 252; hann fékk eigi mælt tveim orðum lengra samfast, Hkr. ii. 138; Föstudagr inn langi, Long Friday, Good Friday, passim; langt líf, Hom. 12; mjök langa hríð, Nj. 94; þá er dagr er sem lengstr, þá er nótt er sem lengst, Landn. (pref.); vili þér þiggja lengra líf, Fms. vi. 166; sigr þinn mun eigi langr vera, xi. 23; höfum vér eigi heyrt þessa sögu lengri, we have not heard this story any farther, i. e. here ends the tale, Njarð. (fine); þat er löng saga at segja, ‘tis a long story to tell, Fms. xi. 99; seint er um langan veg at spyrja tíðenda, a saying, Edda 31; endi-langr, liggja endi-langr, to lie at full length; hón lagðisk sem hón var löng hjá honum, Karl. 47: long in prosody, Skálda 175, 179.
    II. neut. long, far, distant; langt á milli fjalls ok fjöru, Landn. 57; ok áttu eigi langt til eyjarinnar, Fms. i. 41; langt í brott, a long way off, far away, Stj. 195; langt mun yðr flestum til at ér veiðit svá, Ó. H. 78; fljótið var svá mikit, at langt var um úreitt, that it was impassable far beyond that, Nj. 63; hann seildisk upp svá hátt sem hann mátti lengst, Edda 33; svá langt vestr, at engi hefir síðan lengra eignask, Landn. 41; lið kom vel til hans ór héruðum, en fátt kom um lengra, Fms. iv. 385; þvíat þeir ætluðu ekki lengra í kveld en til Höfðabrekku, Nj. 252; ok þurfti þar eigi lengra at grafa til vatns en í djúpum dölum, Edda (pref.); langt mun í milli vera lítilmennsku minnar ok þess hins mikla áhuga er þér býr í brjósti, Fms. iv. 80: in the saying, leita langt um skammt, cp. Lat. quod petis hic est, Nj. 207.
    III. adverbial phrases; of langt, far off, þá sá hann of langt krossinn, 656 B. 5; langt frá, far from it! langt-um, by far; langtum betra, better by far.
    2. löngu or laungu, long since; sá ek þetta löngu á hans yfirbragði, Fms. i. 141; svá sem ek sagða yðr löngu, 139; sem mér sagði löngu hugr um, Nj. 191; mjök löngu, very long ago, Sks. 117; seg oss ný tíðendi, löngu fundumsk vit næst, we have not seen one another for an age, Bjarn. 15: fyrir löngu, long ago; þat vissa ek fyrir löngu at ek var vel kvæntr, Gísl. 69; hann hafði tekinn verit ór jörðu fyrir löngu áðr, Fms. i. 51: löngum, long, mostly, continuously; Eirekr var löngum með föður sínum, 6; hón var löngum um nætr á kirkju at bænum sínum, Ld. 328; en þó löngum ( mostly) vel stiltr, Nj. 38; þeir vóru samflota, svá at hvárir vissu löngum til annarra, Eg. 126: compar. lengrum, longer; lengrum en lög stóðu til, Fms. xi. 99; þeir skolu skipta vikum eða smærum, ok eigu þeir at ráða er lengrum vilja skipta, Grág. ii. 350: superl. lengstum, mostly, most of the time; höfuðborg sú er Geira sat í lengstum, Fms. i. 101; hann var þó lengstum at Grjótá, Nj. 135; gamanmál er þit munut lengstum um tala, Ld. 306.
    IV. metaph. longing, taking interest in; hvat er yðr langt at þessum mönnum, hvárt mægð eðr frændsemi, what interest take you in these men? Fms. ii. 211; hann lét eigi ráða, hvárt menn vóru tignir eða útignir, eðr honum mikit at langt eða lítið, Rb. 364.
    2. neut. long, weary; langt þykki mér, ligg ek einn saman, Eg. (in a verse); þat vil ek, at þú komir til heimkynna minna, þvíat þér mun langt þykkja hér á heiðinni, Grett. 130 new Ed.
    V. in many local names, Lang-ey, Langa-nes, Langa-hlíð, Langa-land (the Danish island), etc., Landn.; see below.
    B. COMPDS: langabein, langabúr, langidjákn, Langafasta, Langifrjádagr, Langaspjót, langatöng.
    II. lang-afi, a, m. a great grandfather. lang-amma, u, f. a great grandmother; langömmu-bróðir, -systir, a great granduncle, aunt. lang-áss, m. a purlin, opp. to þvertré, Fms. ix. 512. lang-bakki, a, m. (see bakki 2); in the phrase, skjóta í langbakka, to stave off for a long time, Fms. x. 132. lang-band, n. the purlin along the roof in a house. lang-barðr, m. a halberd, Hkm. 7; Edda (Gl.) reckons it amongst swords: name of a serpent, Edda (Gl.) Lang-barðar, m. pl. the Lombards, either from their beard (barð) or battle axe (barða), Skv. 3, Greg. 63. Langbarða-land, n. Lombardy, Mart. lang-bein, n. = langabein, a nickname, Ann. lang-bekkr, m. a long bench, bench lengthways, opp. to þverbekkr, Fms. vi. 193, Sturl. i. 142, iii. 182. Lang-brók, f. ‘Long-breek,’ nickname of a lady on account of her tall stature, Nj. lang-eldar, m. pl. long fires (see eldr II), Eb. 276, Nj. 15, Korm. 144. lang-ermar, f. pl. long sleeves, Fms. vii. 321. lang-feðgar, m. pl. agnate-forefathers, ancestors by the father’s side, counted upwards, Hkr. i. 1, Eg. 2, Nj. 158. langfeðga-kyn, n. the lineage of langfeðgar, Hkr. i. 14. langfeðga-nöfn, n. pl. the name of one’s langfeðgar, Edda 153 (pref.) langfeðga-tal, n. a tale or roll of langfeðgar, agnate pedigree, Eg. 536: the name of an old historical work containing ancient pedigrees of kings, Hkr. i. (pref.) langfeðga-tala, u, f. = langfeðgatal, Nj. 25. langfeðga-ætt, f. = langfeðgakyn, Fms. x. 158. lang-feðgin, n. pl. ancestors, agnate and cognate. lang-feðr, m. pl. = langfeðgar, and langfeðra-tal, n. = langfeðgatal, Gþl. 284, Stj. 331, Fagrsk. 151, Hom. 46. lang-feðri, n. = langfeðgar, Landn. 167. lang-ferð, f. a long journey, Sturl. ii. 185, Fs. 51, Bs. ii. 162. langferða-maðr, m. one who ‘fares’ far, a far traveller, Fs. lang-frami, a, m. lasting fame, Orkn. 466, Fb. ii. 513, Mar.; á langframann, mod. til langframa, adverb. for good, Rétt, 4. 25. lang-fættr, adj. long-legged, Stj. 276. lang-för, f. = langferð, Eb. 298. lang-gæði, n. long-lasting, corrupt from langæð. lang-gæðr and langæðligr, adj. a later and inferior form for langær, langæligr, Bs. i. 62, Fas. iii. 57. lang-háls, m. long-neck, a nickname, Landn. lang-hálsaðr, adj. long-necked, Njarð. 364. lang-hendr, adj. with long hands, Ld. 298. Lang-hlíðingar, m. pl. the men from Langahlíð, Sturl. lang-húfr, m. long-hulk, name of a ship, Bs. lang-húsa, að, to run, in a pun (langhús = rann), Krók. 63, 64. lang-hyggja, u, f. long-suffering, Barl. 42. lang-höfðaðr, adj. long-beaked, of a ship, Hkv. 1. 24. lang-höfði, a, m. a nickname, Sturl. lang-knakkr, m. a kind of bench, Finnb. 310. lang-lega, u, f. a long stay, of a weatherbound ship, Fms. ix. 296; as also of long sickness in bed. lang-leggr, m. the long leg, bone of a leg of mutton, Bárð. 176, Háv. 40. langleggjar-stykki, n. a leg of mutton, Háv. 40. lang-leiði, n. lengthwise; langleiði sín á milli, at a long distance, Stj. 73, Eg. 579. lang-leikr, m. length, Stj. 346. lang-leitr, adj. long-faced, Fms. i. 155, ii. 20, vii. 175, 321, Þiðr. 174, Bs. i. 72. lang-liðit, n. part. after a long time, Bs. ii. 133. lang-liga, adv. for a long time past, = mod. langalengi, Js. 24, Sturl. iii. 297, Fas. ii. 268. lang-lífi, n. long life, Fms. vii. 73, K. Þ. K. 60. lang-lífr, adj. long-lived, Fs., Fms. iii. 173. lang-loka, u, f. ‘long-lock,’ a kind of eight-lined verse in which the first and the last line make a sentence, whilst the six between them are intercalary, of which Edda (Ht.) 14 furnishes a specimen: in mod. usage langloka is a poem not divided into strophes, for specimens of which see Snót 72, 215. lang-lund, f. long-suffering, langlundar-geð, n. id. lang-minni, n. a long memory. lang-minnigr, adj. having a long memory, Nj. 30, v. l.: long to be remembered, Pr. 158. lang-mælgi, f. long-winded talk, Fms. v. 225. lang-mæli, n. long talk, Hom. 125, Bs. ii. 117. lang-mæltr, part. long-spoken, long-winded, Sks. 316, Hom. (St.) lang-nefjaðr, adj. long-nosed, Sturl. ii. 133, iii. 105. lang-nefjur, f. pl. rowlocks, Edda (Gl.) lang-nefr, m. long-nose, a nickname, Sturl. lang-niðjar, m. pl. a descending lineage by the father’s side, pedigree of agnates, counted downwards, Vsp. 16; opp. to landfeðgar when counted upwards in time. lang-nætti, n. the long night, Fr. lang-orf, n. a long handle of a scythe, Korm. 38, Sturl. i. 180, Sks. 358. lang-pallr, m. a dais along (not across) the hall, Fms. vi. 439. lang-reið, f. a long ride, Vígl. 61. lang-ræða, u, f. a long talk, Fms. ix. 252. lang-ræðr, part. long-spoken, long-winded, Sks. 316. lang-ræki, n. rancour, an unforgiving temper, N. G. L. ii. 417, Hom. 33, 143. lang-rækr, adj. having a long memory, brooding long over past wrongs, Anal. 171, Eb. 42, Bret. 92, Þiðr. 181, Fas. iii. 520. lang-samlega, adv. incessantly. lang-seta, u, f. a long stay, Vm. 113. lang-setis, adv. lengthways, lang-skepta, u, f. a long-shafted spear, Karl. 405. lang-skeptr, part. long-shafted, Sks. 388, Fs. 64. lang-skip, n. a long ship, a kind of large ancient ship of war, distinguished from the lesser skeið, both being distinguished from the merchant’s knörr (cp. Gr. ναυς μακρα, Lat. longa navis), Hkv. 2. 11, Ó. H., Fms. passim, Eg. 37, 42; langskips mastr, rá, segl, a mast, yard, sail of a long ship, Sturl. i. 194, Eg. 198, 515, Fms. vii. 30, passim. langskipa-görð, f. building of a langskip, Gþl. 121. langskips-búza, u, f. = langskip, Hkr. ii. 143. langskips-menn, m. pl. the crew of a long ship, Fms. ii. 16, Fs. 92. lang-skör, f. the lower hem of a tent, Fas. i. 372. lang-staðinn, part. of old date, long-standing, Lv. 77. lang-stóll, m. a long seat, Vm. 7, Fas. i. 84. lang-stræti, n. a long street, Fms. viii. 319. lang-sýnn, adj. far-sighted, Fas. i. 157. lang-sæi, f. a far sight, Edda i. 544. lang-sær, adj. long-sighted, prophetic, Lv. 81. lang-talaðr, part. long-spoken, Fms. i. 288. lang-úðigr, adj. = langrækinn, Hkr. iii. 252. lang-vari, a, m.; til langvara, to last long, Njarð. 376. lang-vaxinn, part. longish, Fms. ii. 59. lang-vé, mod. lang-vía, u, f. a bird, columbus troile, Edda (Gl.) lang-viðir, m. pl. the long timbers in a house or ship, N. G. L. i. 65, 100, Hom. 95. lang-viðri, n. pl. long-continued weather, heat, cold, or the like; langviðrum skal eyða grund, Mkv. 24; cp. Ísland eyðist af langviðrum ok lagaleysi, Ísl. Þjóðs. i. 438. lang-vinnr, adj. long-lasting, of sickness, bad weather, or the like. lang-vinr, m. a friend of long standing, Hm. 157, Fas. ii. 64, Bárð. 173; langvinirnir rjúfask sízt, a saying, Grett. 184 new Ed. lang-vist, f. a long abode, Hom. 9, Fr.: adv. langvistum, staying long, Fbr. 33, Fms. vii. 112, Eg. 227, Fs. 149. lang-vængr, m. long wing (?), Vm. 27. lang-þili, n. the wainscot lengthwise, opp. to þverþili, Gþl. 346. lang-æð, f. long-lasting; til langæðar eða fullnaðar, Bs. i. 740, Ant. 112. lang-æliga, adv. for a long time, Sturl. ii. 186, MS. 625. 77. lang-æligr, adj. long-lasting, Stj. 47, Fas. i. 171, Bs. i. 311. lang-ær, adj. [langr and æ = ever, or akin to Germ. ew, ewig], long-lasting; langætt musteri, MS. 677. 6: vegsama föður þinn ok móður, svá at þú sért langær yfir jörðinni, Stj. 301 (Fifth Commandment); hverr eldrinn mun vera heitari ok langærri, Fms. vii. 37; má vera at sigrinn verði ekki langær, ii. 10; at langær friðr standi í þessu landi, Bs. i. 572.

    Íslensk-ensk orðabók > LANGR

  • 13 come

    1. past tense - came; verb
    1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme
    2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg
    3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom
    4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å
    5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til
    6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til
    2. interjection
    (expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!
    - coming
    - comeback
    - comedown
    - come about
    - come across
    - come along
    - come by
    - come down
    - come into one's own
    - come off
    - come on
    - come out
    - come round
    - come to
    - come to light
    - come upon
    - come up with
    - come what may
    - to come
    komme
    I
    subst. \/kʌm\/
    ( slang) møy, sæd
    II
    verb ( came - come) \/kʌm\/
    1) komme, reise
    2)
    3) skje, hende, gå til
    I heard she broke a leg - how did it come?
    4) komme, leveres, selges, fås
    5) komme opp, vokse (om planter)
    6) ( få orgasme) gå, komme
    7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste
    8) bli, vise seg, falle seg
    9) ( hverdagslig) spille, agere
    be as stupid as they come være så dum som det går an å bli
    come about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå
    how did it come about that...?
    hvordan kunne det ha seg at...?
    come across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt i
    come across (with it)! ut med det!, ut med språket!
    come across as gi inntrykk av å være, virke som
    it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriously
    come across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veie
    come again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)
    come along bli med, følge med
    dukke opp, vise seg
    klare seg, komme seg, arte seg
    komme, være der
    come along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!
    come and go komme og gå, forandre seg
    come apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingen
    come at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede på
    come away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taket
    come back komme\/vende tilbake
    komme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjen
    svare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltale
    come back at someone gi noen svar på tiltale
    come by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå
    why don't you come by tomorrow?
    (toget e.l.)
    come clean tilstå alt sammen, stå frem
    come come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!
    come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamen
    falle, rase, styrte (ned)
    come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte seg
    come down in the world gå nedover med, ha sett bedre dager
    come down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle
    he came down on me for £50
    come down to innskrenke seg til, kunne reduseres til
    come down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli syk
    come easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe
    it comes easy to him!
    come for komme for å hente, komme etter
    come forth tre frem
    come forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme med
    stille, melde seg
    gå i bresjen for, gå inn for, tale for
    come from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra
    coming from you, that's a compliment
    til å komme fra deg, var det et kompliment
    coming from you, that's good\/fine!
    komme av, være forårsaket av, skyldes
    come in komme\/gå\/stige\/tre inn
    komme til makten, bli (inn)valgt
    få innpass, komme på mote, komme i bruk
    when did the fashion for short skirts come in?
    begynne (å), gi seg til (å)
    komme inn i bildet
    where do I come in?
    hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?
    where does the joke come in?
    come in for komme ut for, bli utsatt for
    arve
    come in handy komme godt med, passe bra, komme til nytte
    come in on bli med på
    come into få, overta, arve
    få en stor arv, arve en formue
    come into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomst
    come into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rett
    come it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse
    who does he think he is, coming it over us
    come of komme av, skyldes, bli resultatet av
    that's what comes of your lying!
    komme fra, nedstamme fra
    come off falle av, løsne, gå av
    ( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra
    come off it!
    hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!
    bli noe av, finne sted, foregå
    when is the meeting coming off?
    lykkes, gå i orden
    did everything come off all right?
    klare seg (godt)
    ( slang) få orgasme
    come on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre seg
    falle på, begynne å (bli)
    utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra
    how are you coming on?
    jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse
    ( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennes
    come on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!
    come on Liverpool!
    vær så snill!, gi deg!
    kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!
    come on! I'll soon settle you!
    bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!
    come on, it isn't that bad
    come out ( også om bok e.l.) komme ut ( også om kabal) gå opp
    ( om flekk) gå bort
    ( om hår) falle av ( om konkurranse) bli
    han gikk av med seieren, han vant
    klare seg
    komme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem
    ( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjent
    rykke ut (for å kjempe), rykke ut i felten
    come out in få et utbrudd
    come out of komme ut av\/fra, gå ut fra
    come out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!
    come out right bli riktig
    come out with komme med, plumpe ut med
    come over komme over gå\/komme over
    ( hverdagslig) føle seg, bli
    she came over queer, I came over all dizzy
    skje med, hende med
    what had come over her?
    come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykk
    come round stikke innom
    stikke innom noen, besøke noen
    komme tilbake, inntreffe (igjen)
    komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale
    ( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundt
    come round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)
    come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kort
    come through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom
    how did you manage to come through without even a scratch?
    komme inn, innløpe, komme gjennom
    (amer., slang) klare brasene, greie biffen stille opp
    come to komme (frem) til, nå
    komme for å
    slå (en), falle inn
    it comes to me that...
    det slår meg at...
    kvikne til hende, skje
    hvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?
    han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld
    ( om arv e.l.) tilfalle)
    komme på, beløpe seg til
    it came to £100
    føre\/lede til, bli av
    will your plans come to anything?
    ikke bli til noe, løpe ut i sanden
    don't let it come to that!
    det kommer ut på ett, det blir det samme
    gjelde, dreie seg om, innebære
    når alt kommer til alt, når det kommer til stykket
    ( sjøfart) ankre opp, stanse ( sjøfart) loffe (til vinden)
    come to any good bli noe av noen
    come to be hende, skje, ha seg at
    how did you come to be there that day?
    come to grips with komme i håndgemeng med
    come to know lære å kjenne
    come to oneself komme til seg selv, komme til bevissthet
    come to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt
    it was quite a large sum, come to that
    come to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det
    it was rather stupid of him, when you come to think of it
    come under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under
    what heading does this come under?
    come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feil
    come unsewn gå opp i sømmen
    come unstuck ( slang) gå galt, slå feil
    come up komme opp, dukke opp
    ( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)
    det blåser opp til storm, det blir uvær
    komme opp
    begynne å studere, begynne på universitetet
    tas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuell
    gå ut med gevinst
    loddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri
    ( sjøfart) holde opp mot vinden
    come up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! bli
    come up against støte på, stilles overfor
    come up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bra
    come upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg
    it came upon him that...
    han fikk for seg at...
    være til byrde
    come up to nå\/rekke til
    svare til, innfri
    komme opp mot, måle seg med, matche
    komme bort til
    come up with komme med, foreslå
    komme opp på siden av, ta innpå
    come what may hva som enn skjer, komme hva som komme vil
    easy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lett
    first come first served den som kommer først til møllen, får først male
    have something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for
    boy, has she got a surprise coming to her!
    how come hvordan har det seg, hvorfor
    I don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller inn
    to come kommende, blivende
    in days\/years to come
    i dagene\/tiden som kommer
    when it comes down to it når alt kommer til alt

    English-Norwegian dictionary > come

  • 14 sætte

    arrange, fit, place, put, seat, send out, set, sit, style, wear
    * * *
    vb (satte, sat) put,
    (mere F, mere omhyggeligt: anbringe) place,
    (mindre alm) set ( fx the vase on the table);
    ( som indsats) stake, put;
    ( plante) plant;
    ( fastsætte) fix ( fx a price);
    ( antage, forudsætte) suppose;
    ( anslå) estimate;
    ( om strøm) set;
    (typ) set up (fx a page),
    F compose,
    ( uden objekt) set up type;
    [ sætte aks] ear, put forth ears;
    [ sæt at] suppose that,
    T what if ( fx what if he isn't there?);
    [forb med sb: se næste afsnit & blod, blomst, bo, hår, rekord, sejl,
    tegn];
    [ med præp & adv:]
    [ sætte `af]
    ( til én, til brug) set apart, set aside,
    ( om penge også) earmark;
    ( amputere) take off ( fx they had to take his leg off),
    F amputate;
    ( til løb, spring) take off,
    ( med båd) shove off;
    [ sætte passagerer af] set down (, F: deposit) passengers;
    [ han satte mig af ved mit hotel] he dropped me at my hotel;
    [ sætte ham af holdet] drop him from the team, leave him out of the team;
    [ sætte efter én] set off in pursuit of somebody;
    [ sætte fast] fix, fasten, make fast,
    ( arrestere) arrest,
    T run in;
    [ sætte et måltid for én] set a meal before somebody;
    (se også I. fælde, I. grænse);
    [ sætte sikkerhedskæden for] put on the chain;
    [ sætte skodderne for] put up the shutters;
    [ sætte skodder for vinduerne] shutter the windows;
    [ sætte fra sig] put down;
    (se også bestilling, bord);
    [ sætte frem] set out,
    [ sætte noget i avisen] put (, F insert) something in the newspaper;
    (se også I. arbejde, II. gang, klasse, kraft, land, II. led, I. lære,
    I. løb, I. pleje, II. skat, I. stand, vand, vej, verden);
    [ sætte kløerne (, tænderne) i] sink one's claws (, teeth) into;
    [ sætte penge i aktier] invest (money) in shares;
    [ sætte sine penge i en bank] deposit one's money in a bank;
    (se også liv);
    [ sætte i at le] begin to laugh, burst out laughing;
    [ sætte i med en sang] break into a song;
    [ musikken satte i ( med en melodi)] the band (, orchestra) struck up (a tune);
    [ sætte igennem] carry through, effect;
    [ sætte sin vilje igennem] get one's way, carry one's point;
    ( indføje) put in,
    F insert;
    ( tage i brug, også mil.) bring into action ( fx the whole staff; the artillery, more troops), deploy;
    ( som indsats) stake ( fx one's life);
    ( uden objekt) ( koncentrere sine anstrengelser) concentrate one's efforts ( fx we must know where to concentrate our efforts);
    ( begynde) set in ( fx winter set in);
    [ sætte flere tog ind] put on (el. run) more trains;
    [ sætte en ind i noget] inform somebody about something, brief somebody about (el. on) something,
    F acquaint somebody with something;
    [ det satte ind med frost (, sne, regn)] it set in to freeze (, snow, rain);
    [ sætte ( alle kræfter) ind på at gøre noget] concentrate (one's efforts) on doing something,
    F direct all one's efforts (el. energies) to(wards) doing something, strain every nerve to do something;
    [ vi må sætte noget ind på det] we must put some effort into it;
    [ sætte penge ind på en konto] pay money into an account;
    ( formindske) reduce, lower ( med by);
    (se også nedsætte & fart);
    [ sætte komma (, anførselstegn) om noget] put commas (, inverted commas) round something, put something inside (inverted) commas;
    (se også parentes);
    [ sætte op] put up ( fx a book on a shelf; an announcement on a notice board; a shelf), fit up ( fx a shelf, a lamp), fix ( fx a
    television aerial),
    ( montere også) mount;
    ( rejse) put up ( fx a fence, a tent);
    ( hænge op også) hang ( fx curtains, wallpaper);
    ( teaterstykke) put on,
    F mount,
    (= iscenesætte) produce, stage;
    (priser etc) put up; raise, increase ( med by, fx increase the price by 10%);
    ( skrivelse) draw up;
    (se også I. drage, fart, hår, I. mine, næse);
    [ sætte én op i gage] raise somebody's salary;
    [ sætte dem op imod ham] set (el. turn) them against him;
    ( med et hop) jump, clear,
    (mere F) leap;
    ( sejle over: selv) cross,
    ( færge ( andre) over) ferry across, carry across;
    ( foretrække for) put above, prefer to ( fx put England above France, prefer England to France);
    [ sætte partiets interesser over landets] put party before country;
    [ sætte kedlen over] put the kettle on;
    (til kaffe etc) put the water on to boil;
    ( fastgøre) fix; fit on;
    [ sætte fart på] hurry up, get a move on,
    ( i bil) put one's foot down;
    F put one's foot on Danish soil;
    [ sætte ham på holdet] put him on the team;
    [ sætte en plade på ( grammofonen)] put on a record;
    (se også diæt, finger, gade, I. grund, ild, kort, land, mad, navn, plads,
    pris, præg, rente, I. spids, spil);
    [ sætte sammen] put together,
    F assemble;
    ( udarbejde) draw up ( fx a list), make up ( fx a programme),
    F compose ( fx a letter);
    ( et brækket lem) set ( fx set a broken leg);
    ( miste) lose ( fx money),
    ( bortødsle) waste;
    ( tilføje) add;
    ( til stikkontakt) plug in;
    ( anslå) put at, estimate at ( fx put her age at 30; put (el.
    estimate) his income (, the cost, the loss) at £5,000),
    ( mere præcist, fx til skat) assess at ( fx assess his income (, the cost, the loss, the value) at £5,000);
    [sætte et møde til kl. 3] fix a meeting for 3 o'clock;
    [sætte prisen til £15] fix the price at £15;
    ( sætte bort) put away; put aside, set aside;
    ( opspare) put by, put away, put aside, put on one side, lay by, set aside;
    (se også tilsidesætte);
    [ sætte en tændstik ` til] apply a match;
    (se også håb, lid, musik, væg);
    [ sætte ham til at] set him to;
    [ sætte tilbage] put back,
    (fig) handicap, retard;
    ( om motor) misfire,
    ( gå i stå) cut out;
    [ sætte en ud ( af lokalet)] put somebody out;
    [ sætte en båd ud] put a boat out;
    [ sætte en lejer ud] evict a tenant;
    [ sætte vagter ud] post guards;
    [ sætte en udenfor] send somebody out of the room,
    (fig) leave somebody out in the cold;
    [ han følte sig sat udenfor] he felt left out,
    T he felt out of things;
    [ sætte under afstemning] put to the vote;
    [ sætte sit navn under noget] sign something, put one's name to something;
    (se også debat, vand);
    [ med sig:]
    ( tage plads) sit down,
    (mere F) take a seat, seat oneself,
    ( om fugl) perch;
    ( bundfælde sig; synke) settle;
    ( fortage sig) die down,
    F subside;
    [ sætte sig et mål] set oneself a goal;
    [ sætte sig fast] become fixed, stick,
    ( i klemme) jam ( fx the brakes jammed),
    (om hær etc) establish oneself firmly;
    [ sætte sig ` for at] decide to, undertake to;
    ( om husejer) he has taken on a large mortgage; he has committed himself to a large mortgage;
    [ sætte sig i gæld] run (el. get) into debt;
    [ sætte sig i ens sted] put oneself in somebody's place;
    (se også hoved, respekt, stol);
    [ sætte sig imod] oppose,
    ( stærkere) set one's face against;
    (se også ndf: sætte sig op imod);
    (dvs i bilen) get in;
    F make oneself acquainted with,
    T get up,
    ( forestille sig) imagine, enter into;
    [ sætte sig ned] sit down;
    ( stærkere) stand out against,
    ( trodse) defy,
    F challenge ( fx his authority),
    ( gøre oprør mod) rise (el. revolt) against;
    F mount ( fx one's bicycle);
    [ sætte sig på] collar ( fx they collared the entire market),
    F appropriate, monopolize;
    ( kue) sit on;
    (se også bagben);
    [ sætte sig til at læse] set about reading, begin to read;
    [ sætte sig til klaveret (, rattet)] sit down at the piano (, behind the wheel);
    (se også modværge, II. ret);
    F disregard.

    Danish-English dictionary > sætte

  • 15 pull

    pul 1. verb
    1) (to (try to) move something especially towards oneself usually by using force: He pulled the chair towards the fire; She pulled at the door but couldn't open it; He kept pulling the girls' hair for fun; Help me to pull my boots off; This railway engine can pull twelve carriages.) dra, trekke
    2) ((with at or on) in eg smoking, to suck at: He pulled at his cigarette.) dampe; ta et drag/en slurk
    3) (to row: He pulled towards the shore.) ro
    4) ((of a driver or vehicle) to steer or move in a certain direction: The car pulled in at the garage; I pulled into the side of the road; The train pulled out of the station; The motorbike pulled out to overtake; He pulled off the road.) kjøre inn til sida/ut fra/forbi
    2. noun
    1) (an act of pulling: I felt a pull at my sleeve; He took a pull at his beer/pipe.) rykk(ing); slurk; drag, blås
    2) (a pulling or attracting force: magnetic pull; the pull (=attraction) of the sea.) tiltrekning
    3) (influence: He thinks he has some pull with the headmaster.) innflytelse
    - pull down
    - pull a face / faces at
    - pull a face / faces
    - pull a gun on
    - pull off
    - pull on
    - pull oneself together
    - pull through
    - pull up
    - pull one's weight
    - pull someone's leg
    dra
    --------
    hale
    --------
    trekk
    --------
    trekke
    --------
    trekking
    I
    subst. \/pʊl\/
    1) tak, krafttak
    2) haling, trekking
    3) ( medisinsk) forstrekning
    4) slurk, tår
    5) (på pipe, sigarett) drag
    6) ( overført) slit og slep
    7) ( boktrykking) korrekturavtrekk
    8) ( også overført) tiltrekning, tiltrekningskraft
    9) ( overført) tyngde, betydning
    10) ( overført) fordel
    11) ( sport) slagkraft, tak, rykk
    12) håndtak (til å trekke i)
    have a\/the pull on somebody ha en fordel fremfor en annen ha et overtak på noen
    have a pull with somebody ligge bra an hos noen, være godt inne med noen
    on the pull på sjekkeren
    II
    verb \/pʊl\/
    1) trekke, dra, hale
    2) (med preposisjon\/adverb på norsk) trekke for, dra for, trekke ned, dra ned, trekke opp, dra opp, trekke ut, dra ut, trekke av, dra av, ta opp, trekke tilbake, rive fra hverandre, rive i stykker
    can you pull the curtains, please?
    3) ( hverdagslig) hale i gang, arrangere
    4) ( også overført) trekke til seg, tiltrekke, vekke interesse, lokke, fenge
    5) bevege seg, slepe seg
    6) dra, kjøre
    7) ( om røyk) trekke inn, inhalere
    8) ( om forestilling) avlyse
    9) (amer., sport) fjerne, ta ut, diskvalifisere
    10) gjøre grimaser
    11) ( medisin) forstrekke
    12) ( slang) gjøre noe ulovlig
    13) (amer., hverdagslig) ta, fange, arrestere
    14) ( roing) ro, styre
    15) ( ballsport) skru
    pull a boner gjøre en brøler
    pull a fast one ( hverdagslig) lure noen trill rundt
    pull ahead bevege seg forover, komme foran ( i veddeløp) rykke frem
    pull apart eller pull to pieces rive i stykker ( overført) plukke fra hverandre, rakke ned på, kritisere sønder og sammen
    pull at\/on dra i (om sigarett, pipe) ta et drag av, suge på
    pull away dra bort, trekke bort, rykke unna ( om kjøretøy) kjøre ut, kjøre bort ( sport) dra ifra, rykke frem foran
    pull back trekke (seg) tilbake (sport, om resultat) forbedre
    pull down trekke ned, dra ned ( om bygninger) rive ned ( om priser) sette ned
    pull in kjøre inn til siden (om tog, buss) ankomme, komme inn
    the train pulled in to \/ into the station
    ( hverdagslig) ta, sette inn, arrestere ( om lønn) ta inn, tjene trekke
    pull in at gjøre et kort opphold hos
    pull off klare, greie
    pull oneself off ( slang) masturbere, runke
    pull oneself together ta seg sammen
    pull out ( om tropper e.l.) trekke tilbake ( om kjøretøy) kjøre ut, svinge ut ( overført) trekke seg ut, trekke seg fra ( om fly) rette opp
    pull out all (the) stops gjøre alt man kan ikke spare på noe
    pull over ( om kjøretøy) svinge inn til siden få til å kjøre inn til siden
    pull round ( hverdagslig) komme seg, kvikne til
    pull something off klare noe, få noe til
    pull the other one (it's got bells on)! forsøk deg ikke med meg!
    pull through overleve, klare seg
    komme over
    pull together samarbeide, trekke i hop
    pull to open ( på dør e.l.) trekk
    pull up stoppe, stanse, få til å stoppe, holde igjen
    ( overført) stoppe, irettesette, gi en overhaling
    rykke opp (av jorden) ( hverdagslig) rykke fremover
    pull up short bråstoppe overraske
    pull wires (amer., overført) trekke i trådene, anvende sin innflytelse

    English-Norwegian dictionary > pull

  • 16 VIÐ

    I)
    prep. with dat. and acc.
    I. with dat.
    hann sló honum niðr v. steininum, he dashed his head against the stone;
    hús liggja v. velli, the houses lie in ruins;
    kasta sér niðr v. velli, to cast oneself down on the ground;
    er inn efri kjöptr v. himni, en inn neðri við jörðu, the upper jaw touches the heaven, the lower the earth;
    hann hjó hann upp v. garðinum, he smote him close by the fence;
    skera af sér strenginn við øxinni, to cut the string, asunder against the axe;
    2) against, towards, of direction;
    horfa v. e-m, to look towards, face;
    3) along with (hann hafði marga smiðu v. sér);
    4) with, of an instrument (jarl hljóp upp v. sverði);
    5) among;
    gengu síðan í sæti sin v. öðrum mönnum, among other men;
    6) denoting barter, exchange, against, for (geta gull v. grjóti);
    7) denoting remedy, against (hjálpa e-m v. e-u);
    8) against, denoting contest, warding off (hafa liðsafla v. e-m);
    hafa (viz. afl) v. e-m, to be one’s match;
    9) ellipt. usages;
    stinga v. fótum, to stop;
    hrífa v., to catch hold;
    risa v., to withstand;
    hvatz hann fiðr v., whatsoever he may object;
    II. with acc.
    1) by, at, close to (sníða skeggit við hökuna);
    skjöldr við skjöld, shield to shield;
    v. Sandhólaferju, at Sandholferry;
    v. veginn, by the wayside;
    v. ána, by the river;
    draga segl v. hún, to hoist the sail to the top;
    festa e-n v. meið, tré, to fasten to a pole, tree;
    binda v. fót e-s, to bind up a broken leg;
    dró upp flóka v. austr, in the east;
    2) of time, towards, at;
    v. solar-setr, at sunset;
    v. sól, with the sun, at sunrise;
    v. aptan, towards evening;
    3) at, by (vera heima v. bú sitt);
    Hrútr var v. skip um sumarit, H. stayed by his ship during the summer;
    sitja v. stýri, to sit at the rudder;
    styðja sik v. e-t, to lean on;
    ganga v. staf, to walk with a staff;
    vera v. e-t, to be present at;
    sitja v. drykk, to sit at drink;
    í sýn v. bœinn, within sight of the town;
    5) denoting company, with (bauð þeim heim vill alla sína menn);
    v. annan, þriðja, fjórða mann, being two, three, four altogether;
    6) towards (a person or thing), respecting, regarding (mildr, blíðr, góðr v. e-n);
    til gæzlu v. e-n: for keeping, watching one;
    hræddr v. e-n, afraid of one;
    7) of cause, by, at;
    falla v. högg, to fall by a stroke;
    sigla v. stjörnuljós, to sail by starlight;
    verða reiðr v. e-t, to become wroth at;
    8) as compared with, set off against (þrjóta mun okkr illsku v. þik);
    eigi minna virðr en v. konunginn, of equal worth with the king;
    9) according to, after (gera klæði v. vöxt e-s);
    v. sik, in proportion;
    hann var skapaðr allr v. sik, well shaped, symmetrical;
    vita, hvat v. sik væri, to know what was the matter;
    10) denoting means, with, by (v. þessar fortölur);
    tendra eld v. e-t, to make fire by;
    11) ellipt. usages;
    bregða við, to start;
    hann þagði v., he remained silent;
    fá v. þrjú skip, to add three ships;
    þurfa v., to need;
    bjarga, hjálpa e-u v., to help, put right;
    koma e-u við, to bring about.
    (gen. -jar, pl. -jar), f. withy, withe; collar (viðjar af gulli).
    pers. pron. dual, we two.
    * * *
    1.
    f., gen. sing. viðjar, pl. viðjar, [Dan. vidje; Engl. withy; akin is víðir, q. v.]:— a withy or with; síðan var viðin ( a withy halter) dregin á hals honum, Fms. vii. 13 (see v. l.); þarmarnir urðu at viðu (sic) sterkri, Fas. iii. 34; ef röng eða viðjar slitna, Jb. 398; var enginn saumr í, en viðjar fyrir kné, of a boat, Fms. vii. 216; höggva tré til viðja, K. Þ. K. 88; viðjar af gulli ok silfri, on a dog, Hkr. i. 136, Fas. iii. 45; tún-svín þat er hringr, knappr eða við sé í rana, Grág. ii. 232; stjórn-við, the ‘rudder-withy,’ the strap in which the paddle-like rudder moved, like the ζευκτηρίαι in Act. Apost. xxvii. 40.
    2.
    pron. pers. dual (= vit), we two (see ek C); this spelling, which is also that of the oldest vellums, answers to the mod. pronunciation, passim: in mod. usage it has quite taken the place of the old plur. vér.
    3.
    prep., also used ellipt. without its case, or simply as an adverb; við is a curtailed form of viðr, which latter form remains in a few compds, even in mod. usage, thus, viðr-eign, viðr-kenna, viðr-nefni, viðr-lífi, viðr-væri; when found singly, við is the common form in Icel.; but as in MSS. it is commonly abbreviated, v̾, the two forms are hardly distinguishable; við, however, is received as the usual form, viðr being more freq. in Norse vellums, and in some later Icel. vellums imitating the Norse spelling: [Goth. wiþra = πρός; A. S. wider; cp. Scot. wither-shins; O. H. G. widar; Germ. wieder; but Engl. with; Dan. ved; Swed. wäd]:—against, towards, etc.
    WITH DAT.
    A. Against, denoting a leaning or resting on, striking against, or the like; hann hjó hann upp við garðinum, smote him standing against the wall, Nj. 120; stinga höndum við berginu, Symb. 59; ganga við brekkunni, up-hill, against the hill, cp. Lat. adversus montem, Valla L. 212; skjóta við honum skildinum, Fms. i. 44; ljósta skildi við kesjunni, Eg. 378; hann spyrndi við svá fast … spyrna við grunni, Edda 36; kasta sér niðr við vellinum, Nj. 58; leggja e-n við velli, Boll. 344; slá honum niðr við steininum, dashed his head against the stone, Finnb. 292; hann drap hann við borðinu, Korm. 236; hjó af honum höfuð við stokkinum, Fas. ii. 285; ok lagði (þá) við stokki, Am. 73; hús liggja við velli, lie down in ruins, Fms. iii. 144; er hinn efri kjöptr við himni enn hinn neðri við jörðu, the upper jaw touching the heaven, the lower the earth, Edda 41; skera af sér strenginn við öxinni, rubbing it against the axe, Nj. 136; vóru segl hans at sjá við hafi, the sails were seen out at sea, far in the offing, Fas. ii. 403.
    II. against, towards, of direction; gapa við tunglinu, Fas. iii. 622; horfa við e-m, to look towards, face, Eg. 293; horfa baki við e-m, Hkr. iii. 384; líta við e-m, Nj. 132, Fms. i. 125, vii. 314; horfa vid landi, A.A. 24; snúa baki við e-m, Fas. i. 296; snúask við e-m, Hkr. ii. 120.
    III. along with, with, denoting company; hann hafði við sér harpara einn, Str. 57; hann hafði marga smiðu við sér, Fms. ix. 377; fór Margaðr ok Guthormr við honum, Hkr. iii. 113; at Ástríðr mundi vera við feðr sínum, i. 188; er hér ok Sigurðr við jarli, Fms. ix. 327; hann var þar upp fæddr við henni, x. 421; bjóðum vér þér við Hákoni þangat, ix. 252; ferr heim við sínum mönnum, Rd. 312; fór hann við liði sínu, Hkr. iii. 44; við hundrað skipum, Fas. i. 461; gengr síðan í sæti sín við oðrum mönnum, Fms. x. 17; bað biskup ríða við sér (= með sér), 6.
    2. with, of an instrument; jarl hljóp upp við sverði, Fms. ix. 340; sjau menn við vápnum, viii. 14; gengu tveir menn við merkjum, x. 15: the phrase, eiga, ala, geta barn við kouu, Grág., Fms. i. 113, iii. 110, Ld. 102, Eg. 31; merrin fékk við þeim hesti, Landn. 195.
    3. spec. usages; við góðum vinskap, Boll. 362; halda vináttu við föstum trúnaði, Fms. ix. 375; at þær sagnir muni vera við sannindum, true, viii. 6; at berjask við honum eðr við honum lífit láta, ix. 332; fara við herskildi … eyða land við eldi, x. 134; ausa e-t við moldu, Hkr. i. 220; skipuðu mörgum hlutum við (with, among) sínum mönnum, Fms. x. 91; gengu síðan í sæti sín við öðrum mönnum, among other men, 17; skreiðask fram við (= með) landinu, viii. 437.
    4. = ok, with, together with; Þórr við Grimni = Th. and G., Hallfred; höfuð við hjarta, head and heart, Kormak.
    B. METAPH. USAGES:
    I. denoting barter, exchange, against, for (like Gr. ἀντί); gefa gull við grjóti, Fas. iii. 45; selja við verði, Fms. i. 80; seldu mik við hleifi, Hm.; við litlu verði, Eg. 100; við fémútu, Nj. 215; meta e-t við silfri, Fms. x. 5; gefa margra manna líf við yðvarri þrályndi, iv. 194.
    2. denoting remedy, against; beiti við bit-sóttum en við bölvi rúnar, Hm. 140; hjálpa e-m við e-u, to help against, passim.
    II. against, denoting contest, warding off, withstanding; hafa afla við e-m, Lv. 43; hafa liðs-afla, liðs-kost við e-m, Ld. 372, Hkr. i. 272: ellipt., hafa (viz. afi) við e-m, to be one’s match, Lv. 109; þótti sem engi mundi hafa við þeim í vígi, Nj. 89; eg hefi ekki við þér, I cannot lift with (i. e. am no match for) thee; ábyrgjask e-t við e-u, Grág. ii. 216, 364; forða e-m við háska, Edda i. 116; halda þá við ágangi Hákonar, Fms. i. 224; varðveita e-n við e-u, Grág.; ekki hélzk við þeim, Eg. 125; rísa við e-m, Sturl. ii. 119; vera búinn, van-búinn við e-m, Ld. 324; sat hann þar við áhlaupum Dana, Fms. i. 28; vinna við sköpum, Fas. i. 199; sporna við e-u, göra við e-u, see göra, sporna; ef þat nemr við förinni, Ld. 70 (see nema A.I. 7, 8); mæla við e-u, Hkr. ii. 198; tölðu allir við förinni, Greg. 28; setja hug sinn við e-u, Fms. x. 232; kveða nei við e-u, Sturl. i. 27; drepa hendi við e-u, Hkr. ii. 164; reiðask við e-u, Nj. 182; e-m ríss hugr við e-u, Fas. i. 30; mér býðr við e-u, to loathe; sjá við e-u, to shun; varna við e-u, to beware of; vera hætt við e-u, in danger of, Ísl. ii. 262; ú-hætt við e-u, safe, Landn. 319.
    III. with verbs;liggja við e-u, to lie on the verge of; honum lá við falli, Fas. iii. 261; búið við skipbroti, Ísl. ii. 245; honum var við andhlaupi, Eg. 553; sjá, horfa, líta … við e-u, to look towards; taka við e-u, to receive; búask við e-u, to prepare for, expect, Ld. 106; verða vel, ílla, við e-u, to behave well, ill, on some occasion; komask við veðri, see veðr.
    IV. ellipt. usages; þeir snerusk þá við, turned round, facing, Nj. 245; hón drap við hendi, Lv. 38; hann laust við atgeirinum, Nj. 84.; hann stakk við forkinum, Eg. 220; hann stakk við fótum, stopped, Finnb. 300; hrífa við, to catch hold, Bs. i. 197, 423, Gísl. 125; búask við, to make oneself ready; göra við, to resist; rísa við, to withstand, Fs.; at ek bjóða við tvenn verð, Ld. 146; hvatz hinn fiðr við, whatsoever he may object, Nj. 99; taka við, to begin where another stops; þú skalt gefa mér við ( in return) verjuna, Fbr.
    WITH ACC.
    A. By, at, close to:
    I. denoting proximity; skjöldr við skjöld, shield to shield, in a row, Nj. 125; skip við skip, Ó. H. (in a verse); samnask hlutr við hlut, Rb. 108; hálsinn við herðarnar, Ld. 40; sníða skeggið við hökuna, Eg. 564; við bryggju-sporðinn, Fms. i. 14; grafa barn við kirkju-garð út, K. Þ. K.; uppi við fjallit, Eg. 137; við Sandhóla-ferju, Nj. 29; við vaðit, 83; við veginn, by the way-side, Fb. ii. 330; hér við ána, by the river, Ld. 46; búa við Þjórsá, Nj. 93; liggja við land, Fms. i. 14; við Ísland, Grág.; binda stein við hálsinn, Ld. 154; draga segl við hún, hoist sail to the top, Hkr. ii. 6; reka spora við eyra e-m, Nj. 82; festa e-n við meið, tré, to fasten to a pole, a tree, Glúm. 391; nísta við gólfit, to pin it to the floor (see nista); binda við fót e-s, to bind up a broken leg, Bárð. 167; dró upp flóka við austr, in the east, Vígl. 22.
    2. temporal, towards, at; við vetr sjálfan, Fms. ii. 97; Krók. 51 C; við sólar-setr, Fas. i. 514; við sól, with the sun, at sunrise. Eg. 717; við aptan, towards evening, Grág. (Kb.) ii. 143; við þat sjálft, at that moment, Fms. xi. 432; bregða í kross við hvert orð, at every word, K. Þ. K.; vera við aldr, to be stricken in years, Eb. 18, Ísl. ii. 192, Fms. ii. 81; ef barn er við dauða, on the point to die, N. G. L. i. 345; við sjálft, on the verge of (see sjálfr); við váða sjálfan, búið við geig, on the verge of, Eg. 158; Grettir var við svefn, just asleep, Grett. 127.
    3. phrases, við svá búit, after all done, often with the notion of ‘in vain, nothing having been done’ (búa B. II. δ); fóru við þat heim, Fms. i. 54, ix. 469, Nj. 127; skildu við þetta, 260, Ísl. ii. 217.
    II. at, to; Hrútr er við skip, Nj. 4; Hrútr var við búð, 79; vera heima við bú sitt, 215; hanga upp við siglu-rá, Fas. iii. 659; bundinn við staf, Eg. 232; fastr við altara, fastened to the altar, Vm. 110; styðja sik vid e-t, to lean on, Fms. ix. 512; sitja upp við hægindit, leaning on it, Ld. 16; sitja upp við vegginn, Nj. 153; ganga við staf, 219; ganga við tréfót, Eb. 66; styðjask við höndina, Fas. i. 228; rísa upp við olboga, Þórð. 15; sitja við stýri, at the rudder, Eg. 385; hafa barn við brjóst, to have a bairn at breast, N. G. L. i. 340; leggja, bæta, auka, við e-t, to add to; blanda við e-t, to mix with; vera við e-t, to be present at, Ld. 92, Eg. 540; sitja við drykk, mat, to sit at drink, meat, Eg. 303, 420.
    III. denoting association, together with; vera samþingi, samfjórðungs við e-n, Grág. ii. 237; vera saman við e-n, vera samvista við e-n, eiga samneyti við, vera sammæðr við e-n, passim; vera utan-fjórðungs við víg, Grág. ii. 89; vera við e-t riðinn; þeir vildu eigi vera hér við heiðna menn, Íb. 4; búa við e-n, Gísl. 17.
    2. direction; í sýn við bæinn, Fas. ii. 507; í örskots-helgi við garðinn, Grág.; standa í höggfæri við e-n, Nj. 97; við þat lík at lifa, Hm.
    IV. denoting company, with; bauð þeim heim við alla sína menn, Vígl. 27; riðu við sextigi manna, Nj. 10, 213, Ld. 164; gékk á land við einn svein, Fms. ix. 502; sækja land við útlendan her, Hkr. i. 198; við fá, marga … menn, Fas. i. 35; the phrase, við annan, þriðja fjórða … mann (see annarr I. 1); þú ert hér kominn við svá mikit fé, Ld. 112; sækja mál við níu búa, Grág.; við váttorð, Kb. i. 103; leyfa e-t við vitni, Ld. 104; bjóða e-t við váttorð, in the presence of, by witnesses, Nj. 243.
    B. METAPH. USAGES:
    I. towards a person or thing, respecting, regarding; hryðja við aðilja, Grág. (Kb.) i. 127; missa fjár síns við þjóf, Grág.; skilja við e-n, to part with (see skilja); til metnaðar við sik, Edda i. 20; til huggunar við sik, Ld. 228; til þjónustu við e-n, Eg. 28; til gæzlu við e-n, for keeping, watching one, Ld. 152; ganga, koma, fara til fundar, til móts … við e-n, 62, 90, Nj. 4, Eg. 101; mildr, blíðr, léttr, kátr, ástúðigr, góðr, harðr, grimmr, reiðr, harðráðr, stríðr, … við menn, mild … towards, Nj. 2, 47, 48; víkjast undan við e-n, Ld. 42; fyrir kapps sakir við e-n, til liðveizlu, hjálpar … við e-n, Eg. 44, Nj. 75; sýna vinskap, halda vinskap við e-n, Ld. 150; leggja ást við e-n, 34; líka vel, ílla við e-n, Nj. 53; eiga eyrindi við e-n, Eg. 260; eiga orð við e-n, 255; hafa lög við e-n, Nj. 106; tala, mæla, ræða, segja, spjalla við e-n, to talk, speakwith a person, passim; skipta, eiga, … við e-n, to deal… with; berjask, deila við e-n, to fight with, against; göra e-t við e-n, so to act with, Greg. 43; reyna e-t við e-n, to contend with one, Nj. 46, 94, Edda i. 106; hafa misgört við e-n, Fms. viii. 103; láta vaxa óþokka við e-n, Nj. 107; tilför við Gunuar, 101; mála-tilbúnaðr við e-n, 100; sekr við e-n, útlagr við goða, Grág.
    2. hræddr við e-n, afraid of one; verða varr við e-t, to perceive; vanr við e-t, used to a thing; hann var svá vanr við vini sína, Fms. viii. 220; fella sik við e-t, kunna við e-t, to apply oneself to, to like.
    II. of cause, by, at; falla við högg, to fall by a stroke, Nj. 163; hrata við lagit, Eg. 379; vakna við e-t, Fas. ii. 116; vakna við draum; verða glaðr, reiðr, hryggr, úkátr … við e-t, to become glad, wroth … at, Íb. 10, Eg. 102, 321, passim; bregða sér við e-t, Ld. 190: by, við minn atbeina, Fms. vi. 66; við samþykki e-s, Eg. 165; við ráð e-s, Grág. (Kb.) ii. 30; gört þat við einræði þitt, Ld. 188; et þat at vánum við skaplyndi Þorgeirs, Nj. 255; hlaða seglum við mikinn háska, with great danger, Korm. 168; sigla við stjörnu-ljós, to sail by star-light, Fms. i. 24; lesa við ljós, to read with a light; búa sik við skart, to dress fine.
    III. as compared with, set off against; sex sær við kú, Grág. i. 502–504; selja, virðing sína við íllgirni þínaa, Eb. 160; þrjóta mun mik íllsku við þik. Hkr. i. 322; mik skortir við hann, Nj. 90; hafa afta við e-n, Eg. 187; eigi minna virðr enn við konunginn, i. e. of equal worth with the king, Fms. xi. 45; er þetta við mikla fémuni, Hrafn. 19; fjórðungi skerð við goðorð önnur, Grág. (Kb.) i. 211; Skotland er þriðjungr ríkis við England, Nj. 266; þriðjung við liðsmenn, Eg. 57; at þriðjungi við ykkr, Ld. 102; helming við hann, Fms. i. 22; gaf þeim hálfar tekjur við sik, 7.
    IV. við þann kost, on that condition, Grág. (Kb.) i. 233: of medicine, for, við svefnleysi, við orms-bit, við offeitan kvið …, Lækn.: in mod. usage dat., and so in Hm. 138.
    V. denoting fitness, proportion; göra klæði við vöxt e-s, Eg. 516; við þeirra hæfi, 109; er þat ekki við þitt æði, Ld. 298; vera við alþýðu-skap, Fs. 63; við sik, in proportion, B. K. 8; neyta skógar við sik sem þarf, Grág. ii. 292; þat er hann má eigi sjálfr við sik njóta, himself alone, 623. 21; hann var skapaðr allr við sik, well shaped, symmetrical, Fas. i. 173; fagrt ok allt vel við sik, Fms. x. 321; veðrit vesnaði en nátt-myrkr á við sik. Bjarn. 52; vita hvat við sik væri, to know what was the matter, Fms. xi. 11, Fas. ii. 516; leggja mál við tré, Ld. 316; draga kvarða við lérept, vaðmál, Grág. i. 497, 498.
    VI. with, by, denoting means; tendra eld við fjallrapa, to light fire with, Bs. i. 7; við þessar fortölur, Ld. 204; kom svá við umtölur góðra manna, Nj. 267; við áskoran þína, 258; mýkjask við e-t, Fms. v. 239; húð skorpnuð við eld, Nj. 208.
    VII. with verbs; lifa við skömm, meizlur, harm, lifa við slíka harma, to live with or in shame, sorrow, Nj. 92, Hkr. ii. 107, Eg. 604, Ld. 332; leika við e-n, Nj. 2; kaupa við e-n, Grág.; binda við e-t, to bind, fasten to; sætta, rægja, friða e-n við e-n, Eg. 226, Grág. ii. 99; tala, … við e-n, to speak, deal … with, Nj. 2, 197, Ld. 22 (see I); hefja upp bónorð við e-n, Eg. 38; leita eptir við e-n, leita ráða við e-n, eiga hlut at við e-n, Nj. 75, 101, 213, Eg. 174; fæða, lifa, fæðask, ala, búa, bjargast, við e-t, to feed, live, subsist … on, Edda i. 46, Fms. i. 226, v. 219, Nj. 236, passim; vera við e-t, to be present at, and metaph. to enjoy, Hom. 87, Edda (pref.); nema lyfsteinn sé við riðinn, Ld. 250; hann brá upp við fætinum (viz. við lagit), Nj. 264; binda við e-t, to bind to, Fms. ix. 358; at þeim heimilum ok í örskotshelgi við (viz. þau) á alla vega, Grág. (Kb.) i. 88; þar við, hér við, at engi mundi þar þora við at etja, Nj. 89.
    2. hagr við e-t, skilful at; kunna vel við e-t, id.; skjarr við skot, Ls.; temja, venja, … við e-t; drekka við sleitur (see sleita); kveða við raust, Sturl. iii. 317, Eg. 554; syngja vid tón, Sturl. iii. 210; búa sik við skart, skikkja búin við gull, Fms. x. 199; skyrta saumuð við gull, embroidered with, Fas. ii. 529; glóa við gull, to glow or gleam with gold, Lex. Poët.
    VIII. elliptical or ad- verbial usages; bregða við, to start; hann þagði við, remained silent, Nj. 2; verða bilt, felmt við, Ísl. ii. 274, Nj. 105; fá við þrjú skip, to add three ships, Fms. xi. 73; jók nú miklu við, it waxed much, Ld. 54; kveða við, gella við, to scream, yell; þurfa við, to need, Nj. 74; njóta e-s við, to enjoy, 85; komask við, to be touched; leita við, to try; bera við, to happen (see bera); koma við, to touch; standa, bíða við, to stop a bit; nema við, to hinder, cause a hindrance; kunna við, to like; koma e-u við, to bring a thing about, 101; ef ek viðr um kæmumk, if I could manage it, Hbl.; bjarga e-u við, hjálpa við, to help, put right; reisa við, rétta við, to raise up again, put right; kannask við, to recognise; vera við staddr, to be present, = við e-t staddr.
    IX. in recipr. phrases, talask við, eigask við, fásk við, etc., to speakto one another, where the object is suffixed to the preceding verb.
    X. with an adverb or particle, of direction; upp á við, niðr á við, upwards, downwards; vestr á við, Fas. ii. 244; móts við, towards; á við, equivalent to (það er á við tvær merkr); austan við, vestan við, sunnan við, fram við, inn við, etc., followed by an accusative.

    Íslensk-ensk orðabók > VIÐ

  • 17 come

    1. past tense - came; verb
    1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme
    2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) nærme sig
    3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme; forekomme
    4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til
    5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) blive til; nå til
    6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløbe sig til; blive
    2. interjection
    (expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hov, hov!; næ, hør nu her!
    - coming
    - comeback
    - comedown
    - come about
    - come across
    - come along
    - come by
    - come down
    - come into one's own
    - come off
    - come on
    - come out
    - come round
    - come to
    - come to light
    - come upon
    - come up with
    - come what may
    - to come
    * * *
    1. past tense - came; verb
    1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme
    2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) nærme sig
    3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme; forekomme
    4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til
    5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) blive til; nå til
    6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløbe sig til; blive
    2. interjection
    (expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hov, hov!; næ, hør nu her!
    - coming
    - comeback
    - comedown
    - come about
    - come across
    - come along
    - come by
    - come down
    - come into one's own
    - come off
    - come on
    - come out
    - come round
    - come to
    - come to light
    - come upon
    - come up with
    - come what may
    - to come

    English-Danish dictionary > come

  • 18 BRJÓTA

    * * *
    (brýt; braut, brutum; brotinn), v.
    brjóta fót sinn, to break one’s leg;
    brjóta tennr ór höfði manns, to break the teelh out of the head;
    brjóta mann um stein, to break a man on a stone;
    brjóta e-n í hjóli, to break on the wheel;
    2) to break open (brjóta haug, búr);
    3) to destroy, demolish (brjóta hof, skurðgoð, kastala);
    brjóta skip, to break one’s ship, be shipwrecked;
    4) to break, violate, transgress (brjóta heit, lög);
    en þér konungr brutuð lög á Agli, you broke the law in Egil’s case;
    5) to force, compel (brjóta menn til kristni);
    brjóta e-n til hlýðni, to force to submission;
    6) in various fig. phrases;
    brjóta odd af oflæti sínu, to break the point of one’s pride, to humble oneself;
    brjóta straum fyrir e-m, to break the stream before one, to bear the brunt of battle;
    7) with preps.:
    brjóta af brúna, to break off the bridge;
    brjóta af við e-n, to wrong one;
    brjóta á bak, to force or drive back (brjóta fylking á bak);
    to neglect, disregard (brjóta á bak ráð e-s);
    brjóta niðr, to demolish, break down (brjóta niðr hús);
    brjóta niðr blótskap, villu, to put down, abolish;
    brjóta sik niðr við jörðu, to bow down to the earth;
    brjóta saman, to fold (brjóta saman skikkju);
    to unite (brjóta saman et forna lögmál ok nýja);
    brjóta sundr, í sundr, to break asunder (brjóta sundr silfrker);
    to unfold (clothes);
    brjóta (land, þjóð) undir sik, to subdue;
    brjóta upp, to break up (þeir brutu upp þilit);
    to force or break open (brjóta upp hurð, búr, kirkju, bréf);
    to unpack (brjóta upp gersemar sínar);
    brjóta upp vistir, to bring out the victuals (for the mess);
    brjóta upp vápn, to get out the weapons, prepare for battle;
    8) refl., brjótast á e-t, to break in upon;
    Önundr brauzt á hurðina, tried to break in the door;
    brjótast á milli, to break out between;
    brjótast fram, to break forth;
    brjótast í haug, to break into a cairn;
    brjótast í e-u, to exert oneself in a thing;
    þessi maðr brýzt í miklu ofrefli, struggles against great odds;
    brjótast um, to make a hard struggle (björn brauzt um í vök);
    brjótast við ofrefli, to fight against odds;
    brjótast við borgargørðina, to exert oneself in making the burg;
    brjótast við e-u, to struggle against (brjótast við forlögunum, gæfu sinni);
    9) impers. in a passive sense;
    skipit (acc.) braut í spán, the ship was broken to pieces;
    þá braut kirkju (acc.), the church was blown down;
    strauminn braut á öxlinni, the current broke against his shoulder.
    * * *
    pret. braut; 2nd pers. brautt is obsolete; commonly brauzt or brauztu, Ó. H. 24 (in a verse), Fms. vi. 139 (in a verse of A. D. 1050); pl. brutu; sup. brotið; pres. brýt: [this word does not occur in Ulf. and is unknown in Germ.; the A. S. has breâtan, breôtan, but rarely and in the sense to destroy, demolish: but the Scandin. dialects all have it; Swed. bryta; Dan. bryde; whereas the Goth. braican, Germ. brechen, Engl. break are unknown to the Scandin. idioms. Du Cange records a Latin-Spanish britare = destruere; it is therefore likely that it came into Spain with the Goths, although Ulfilas does not use it]:—to break; with acc., Nj. 64, Bs. i. 346; þeir brutu báða fótleggi í honum, Hom. 115; sumir brutu ( hurt) hendr sínar, sumir fætr, Bs. i. 10; ef maðr brýtr tennr or höfði manns, Grág. ii. 11; hvárz þat er höggit, eðr brotið, cut or broken, id.; þeir kómu við sker ok brutu stýri, Fms. ix. 307; Þormóðr kvað betra at róa minna ok brjóta ekki, Grett. ch. 50: phrases as, b. á bak, to break the back, Fms. vii. 119; á háls, the neck, Vígl. 21; b. í hjóli (hveli), to break on the wheel, of capital punishment, Fms. xi. 372, Hom. 147; í þeim hring stendr Þórs steinn, er þeir menn vóru brotnir um ( on which the men were broken) er til blóta vóru hafðir, Eb. 26.
    2. denoting to destroy, demolish; b. skurðgoð, Fms. x. 277, Bs. i. 10; þeir höfðu brotið hof en kristnað land, Fms. i. 32; Valgarðr braut krossa fyrir Merði ok öll heilög tákn, Nj. 167.
    β. b. skip, to shipwreck (skip-brot); brutu þar skipit allt í span, Nj. 282, Ld. 8, Landn. 149: absol., hón kom á Vikarsskeið, ok braut þar, 110: nú er á ( a river) brýtr af annars manns landi, Gþl. 419; cp. land-brot.
    3. adding prepp.; niðr, sundr, af, upp, to break down, asunder, off, or the like; sá er niðr braut alla Jerusalem, 673. 51; b. niðr blótskap, Fms. iii. 165, viii. (pref.); brutu þá Baglar af brúna, B. broke the bridge off, x. 331; b. sundr, ix. 482; b. upp, to break up; þeir brutu upp þilit, Eg. 235; þeir brutu upp búr hans (of burglars), 593; b. upp kirkju, Fms. ix. 12; b. upp hlið, to break up a fence, K. Þ. K. 84.
    β. b. upp, to break up a package, unpack; brýtr hann nú upp gersemar sínar, Fær. 6:—as a naut. term, b. upp means to bring out victuals for the mess, Dan. bakke op; jarl ok hans menn b. upp vistir ok setjast til matar, Fms. xi. 147: milit., b. upp vápn means to take arms, prepare for battle (in a sea fight); brjóta upp vápn sín ok berjask, Fær. 85; menn brutu upp um annan öll vápn, Fms. vi. 313 (in a verse).
    γ. b. or b. saman, to fold (clothes or the like); b. sundr, to unfold, Nj. 171: in mod. usage also b. bréf, to fold a letter (hence brot, to denote the size of a book); b. upp bréf, to break a letter open, Barl. 181; b. blað, to fold down a leaf in a book, etc.; b. út, to break ( a channel) through, Landn. 65 (of a river); þá var út brotinn óssinn, Bs. i. 315.
    4. various metaph. phrases; b. bág við, to fight, v. bágr, Fas. i. 43; b. odd af oflæti sínu, to break the point off one’s pride, to humble oneself, Nj. 94 (where to disgrace oneself); b. straum fyrir e-u, to break the stream for one, metaphor from a post or rock in a stream, to bear the brunt of battle, Orkn. 344; b. bekrann, vide bekri, Grett.
    5. metaph. to break, violate, lög, rétt, etc.; mun ek þó eigi fyrir þínar sakir brjóta lögin né konungs tignina, eða svá landsréttinn, Fms. iv. 263; en þér, konungr, brutuð lög á Agli, you broke the law in Egil’s case, Eg. 416, Fms. x. 401; at þú brjótir lög þín, xi. 93; engi skyídi annars ráð brjóta, Bret.; b. á bak, to infringe, Fas. i. 528 (cp. lög-brot, laga-brot); b. af við e-n, to wrong one, iii. 551: in theol. sense, H. E. i. 460 (vide af-brot, mis-brot, crime, sin): absol. to transgress, brjóta þau ok bæði, ok göra hórdóm, K. Á. 134.
    β. denoting force, to force, compel; b. menn til Kristni, Ld. 178, Fms. i. 142; til trúar, Fs. 98; til hlýðni, to force to submission; allt landsfólk var undir brotið ríki þeirra, all people were brought under their rule, Fms. iv. 64; hón er í hernaði ok brýtr undir sik víkinga, Odd. 22; b. konu til svefnis, a law term, violare, Grág. i. 338.
    II. reflex., with prepp. í, ór, um, út, við, or adv. braut; brjótask, to break in, out, etc.; hann brauzk í haug Hrólfs Kraka, Landn. 169; brjótumk vér þá burt ór húsinu, to break out of the house, Fas. i. 88; brjótask á, to break in upon, press; Önundr brauzk á hurðina, Onund tried to break in the door, Fs. 101, Fms. vii. 187; b. fram, to break forth, Bb.; b. milli, to break out between, Bs. i. 634; b. út, to break out, esp. in the metaph. sense of plague, disease, fire, or the like; er út brýzk vökvi ok úhreinindi, Greg. 22 (út-brot, a breaking out, eruption); b. um, to make a hard struggle (e. g. of one fettered or pinioned); því harðara er hann brauzk um, Edda 20; björn einn brauzk um í vök, Fs. 146; af ofrgangi elds þess er um brýtsk ( rages) í grundvöllum landsins, Sks. 151; b. við e-t, to struggle ( wrestle) hard against; þeir brutusk við skóga eðr stóra steina, of enraged berserkers, Fas. i. 515: metaph. to fight hard against, hann brauzk við heiðinn lýð, Fms. xi. 396; b. við ofrefli, to fight against odds, Ísl. ii. 394: absol. to strive hard, Stj. 411; Hákoni jarli var ekki mikit um at b. við borgargörðina, Haco did not care to exert himself much about making the burg, Fms. ix. 46: with dat., b. við e-u, to fight against (in a bad sense); b. við gæfu sinni, to break with one’s good luck, iv. 233; b. við forlögunum, to struggle against fate, Fs. 20; b. í e-u, to be busy, exert oneself in a thing; eigi þarftú í þessu at brjótask lengr, i. e. give it up, Fms. iii. 102; því at þessi maðr Ólafr brýzk í miklu ofrefli, this man Olave struggles against great odds, iv. 77.
    2. recipr., þeir rérust svá nær, at brutusk árarnar fyrir, that they broke one another’s oars, Fms. viii. 216.
    III. impers. in a pass. sense; skipit (acc.) braut í spán, the ship was broken to pieces, Ld. 142; skip Þangbrands braut austr við Búlandshöfða, Nj. 162; tók út skip Þangbrands ok braut mjök, Bs. i. 15: of a house, or the like, destroyed by wind or wave, þá braut kirkju (acc.), the church was blown down, 30: the phrase, straum (acc.) brýtr á skeri, the stream is broken against a skerry ( rock); strauminn braut á öxlinni, the stream broke against his shoulders, Grett. 140 (the new Ed.), the old Ed. straumrinn—not so well; lá (acc.) brýtr, the surf breaks, abates, Edda (Ht. verse 78).
    IV. part. brotinn, broken; sverð slæ ok brotin, Hkr. i. 343: as adj. in such compds as fót-brotinn, væng-brotinn, háls-brotinn, hrygg-brotinn, etc., with broken leg, wing, etc.

    Íslensk-ensk orðabók > BRJÓTA

  • 19 break

    breik 1. past tense - broke; verb
    1) (to divide into two or more parts (by force).) bryte, knuse, knekke
    2) ((usually with off/away) to separate (a part) from the whole (by force).) brekke/bryte av, sprenge
    3) (to make or become unusable.) brekke, gå i stykker
    4) (to go against, or not act according to (the law etc): He broke his appointment at the last minute.) bryte, misligholde
    5) (to do better than (a sporting etc record).) slå
    6) (to interrupt: She broke her journey in London.) avbryte
    7) (to put an end to: He broke the silence.) bryte
    8) (to make or become known: They gently broke the news of his death to his wife.) fortelle en nyhet; bli kjent
    9) ((of a boy's voice) to fall in pitch.) være i stemmeskifte
    10) (to soften the effect of (a fall, the force of the wind etc).) ta av (for), dempe
    11) (to begin: The storm broke before they reached shelter.) begynne, bryte fram
    2. noun
    1) (a pause: a break in the conversation.) pause, avbrekk, avbrytelse; frikvarter
    2) (a change: a break in the weather.) omslag
    3) (an opening.) sjanse, hell/uhell
    4) (a chance or piece of (good or bad) luck: This is your big break.) anledning, sjanse
    3. noun
    ((usually in plural) something likely to break.) skrøpelig gjenstand
    - breaker
    - breakdown
    - break-in
    - breakneck
    - breakout
    - breakthrough
    - breakwater
    - break away
    - break down
    - break into
    - break in
    - break loose
    - break off
    - break out
    - break out in
    - break the ice
    - break up
    - make a break for it
    avbryte
    --------
    brekke
    --------
    bryte
    --------
    frikvarter
    --------
    pause
    --------
    stans
    I
    subst. \/breɪk\/
    1) brudd, bryt(n)ing
    2) avbrudd, luke, mellomrom, pause, friminutt
    3) sprekk, brekk, åpning, revne
    4) ( om stemme) dirring
    5) ( om vær e.l.) forandring, endring, omslag
    6) ( hverdagslig) sjanse, mulighet
    7) (amer., handel) prisfall (særlig på aksjer)
    8) ( fra fengsel e.l.) utbrytning, rømming, flukt, fluktforsøk
    9) ( ballspill) skruball, retningsendring (når ballen spretter fra bakken)
    10) ( biljard) serie
    11) ( musikk) forklaring: grense mellom stemmeregistre
    12) ( hestetransport) forklaring: skolevogn for innkjøring av hester
    13) (musikk, spesielt jazz) break (kort soloimprovisasjon)
    at break of day når dagen gryr, i demringen, ved daggry
    a bad break ( hverdagslig) et uhell en ergerlig feil, en tabbe
    break of serve ( i tennis e.l.) servegjennombrudd
    give me a break! gi meg en sjanse!, gi deg!, kutt ut!
    a good break eller a lucky break et hell, flaks
    have a rotten break ( hverdagslig) være veldig uheldig
    make a break for prøve å rømme gjennom
    make a break for it ( hverdagslig) prøve å stikke av\/rømme
    make a clean break bryte fullstendig
    on the break ( i fotball e.l.) på en kontring
    them's the breaks (austr., slang) sånn er livet
    without a break uten stans, i ett kjør, i ett sett, uavbrutt
    II
    verb ( broke, gammeldags: brake - brok, gammeldags eller poetisk også: broke) \/breɪk\/
    1) ( om noe konkret) bryte (av), bryte i stykker, brekke, knekke, bryte løs, slå i stykker, slå hull på, sprenge, rive av
    2) ( om noe abstrakt) ødelegge, knuse, knekke, ruinere, gjøre svak, gjøre nedbrutt
    3) (om lov, bestemmelse, løfte eller avtale) bryte, overtre, krenke, svike
    4) avbryte, bryte (også sport), forstyrre, gjøre slutt på, dempe, mildne
    after six days, they broke the journey
    5) ta en pause, gjøre avbrudd
    6) gå i stykker, sprekke, ryke, briste, sprenges, bli brutt
    7) ( om nyhet) komme ut, bli kjent
    8) bryte sammen, bli nedbrutt, knekkes, svekkes (om helse), svikte (om helse)
    9) bryte seg løs, frigjøre seg, slite seg løs
    10) oppløses, dele seg, spre seg
    11) dressere, temme
    12) gi avskjed, degradere
    13) ( om stemme) briste
    14) ( om vær e.l.) slå om, bryte løs
    15) gry
    17) ( om knopper e.l.) springe ut, skyte
    18) ( om bølge e.l.) bryte, gå høy, slå
    19) ( om ball) endre retning, få til å endre retning, skru
    20) lyde
    21) bryte ut, plutselig dukke opp, plutselig vise seg
    22) (sjøfart, om flagg) brekke ut
    23) ( handel) gå nedenom, gå konkurs
    24) ( om seddel) veksle, ta hull på
    25) (spesielt amer.) slå gjennom, lykkes, nå et vendepunkt
    break! ( boksing) bryt!
    break a leg! ( slang) lykke til!
    break and enter bryte seg inn i
    break a way brøyte seg vei
    break away rive seg løs, gi seg, hoppe av, frigjøre seg ( sport) kontre, løpe vekk fra, komme løs, bryte ut, tjuvstarte
    break away from frigjøre seg fra, bryte med
    break back ( i tennis e.l.) bryte tilbake
    break bread with somebody ( litterært) bryte brød med noen, spise med noen
    break bounds forlate\/gå utenfor det tillatte området
    break cover eller break covert (jakt, om dyr) forlate gjemmestedet, fly opp (om fugl)
    break down bryte ned, knuse, knekke
    bryte sammen, kollapse, få sammenbrudd dele opp, spalte opp, løse opp, analysere slå inn (dør e.l.), styrte, falle sammen gå i stykker (og stanse), streike strande, sprekke, bryte sammen
    svikte, svike, brytes ned, bli nedbrutt, bli knust
    break even få balanse, få det til å gå opp i opp, verken vinne eller tape, balansere inntekter og utgifter
    break forth bryte ut, bryte frem briste ut
    break forth into briste ut i
    break from rive seg løs fra
    break in trene opp, lære opp, temme, ri inn, kjøre inn, røyke inn, gå inn
    bryte seg inn, trenge seg inn avbryte, falle inn
    break in on someone plutselig forstyrre noen avbryte noen (som snakker)
    break into bryte ut i, briste i
    kreve, legge beslag på, begynne å dra nytte av, (begynne å) tære på
    gå over til, falle inn i
    bryte seg inn i
    break loose ( om dyr e.l.) slite seg løs
    break off plutselig avbryte, plutselig slutte med
    slå opp\/bryte en forlovelse
    bryte av, frigjøre seg avbryte, stoppe tvert ta et avbrekk, ta en pause
    break one's ass for ( hverdagslig) jobbe ræva av seg for
    break one's duck with gjøre inntrykk på
    break oneself of venne seg av med, slutte med
    break open bryte opp, sprenge
    break out utbryte, bryte ut, bryte frem, brake løs
    rømme, flykte, frigjøre seg fra
    briste i, bryte ut i
    break out in spots få utslett (på huden)
    break Priscian's head synde mot grammatikken
    break prison\/jail bryte seg ut av fengselet, rømme fra fengselet
    break somebody of venne noen av med, få noen til å slutte (med)
    break somebody's heart ( overført) knuse noens hjerte
    break step ( militærvesen eller dans) bryte takten, falle ut av takten
    break the back of bryte\/knekke ryggen på, knekke nakken på (overført) gjøre unna det verste av, komme over det meste av
    break the ice ( overført) bryte isen
    break the news to somebody fortelle\/meddele noen nyheten (på en skånsom måte)
    break through bryte frem (gjennom), bryte seg frem (gjennom), overvinne
    bryte igjennom, slå igjennom, lykkes, nå et vendepunkt
    break up bryte opp, sprenge, bryte i stykker, hugge i stykker, slå i stykker, ta fra hverandre, kondemnere
    oppløse, spre, splitte (om koalisjon)
    dele opp, løse opp, stykke ut, stykke opp
    slutte, opphøre
    bryte sammen, bli nedbrutt bryte opp, bli oppløst, spres, oppløse seg, spre seg, skilles ad, gå hver sin vei
    ( om vær) forandres, slå om ( om is eller sjø) gå opp
    break upon plutselig vise seg for
    break up with someone bryte med noen, gjøre det slutt med noen
    break wind ( slang) prompe, slippe en fjert
    break with somebody bryte med noen

    English-Norwegian dictionary > break

  • 20 TAKA

    * * *
    I)
    (tek; tók, tókum; tekinn), v.
    1) to take, catch, seize (tóku þeir laxinn ok otrinn ok báru með sér);
    G. tók inni vinstri hendi spjótit á lopti, G. caught the spear with his left hand;
    man hón taka fé okkart allt með ráni, she will take all our goods by force;
    taka e-n höndum, to seize one, take captive;
    tökum vápn vár, let us take to our weapons;
    2) fig., taka trú, to take the faith, become a Christian;
    taka skírn, to be baptized;
    taka hvíld, to take a rest;
    taka flótta, to take to flight;
    taka rœðu, umrœðu, to begin a parley;
    taka ráð, to take a counsel (= taka til ráðs);
    taka e-n orðum, to address one;
    taka sættir or sættum, to accept terms;
    taka þenna kost, to take this choice;
    taka stefnu, to fix a meeting;
    taka boði, to accept an offer;
    taka sótt, to be taken ill;
    taka úgleði, to get out of spirits;
    taka konung, to take, elect a king;
    taka konu, to take a wife;
    taka úkunna stigu, to take to unknown ways;
    taka e-n or e-m vel, to receive one well;
    taka e-t þvert, to take a thing crossly, deny flatly;
    taka upp höndum, to raise the hands;
    3) to reach, stretch forth, touch;
    fremri hyrnan tók viðbeinit, the upper horn caught the collar bone;
    því at ek tek eigi heim í kveld, for I shall not reach home to-night;
    hárit tók ofan á belti, the hair came down to her waist;
    4) to reach and take harbour (þeir tóku land á Melrakka-sléttu);
    5) to take, hold, of a vessel (ketill, er tók tvær tunnur);
    6) to be equivalent to, be worth (hringrinn tók tólf hundruð mórend);
    7) with infin., to begin (hann tók at yrkja, þegar er hann var ungr);
    nú taka öll húsin at lóga, now the whole house began to blaze;
    impers., þá tók at lægja veðrit, then the wind began to fall;
    8) to touch, regard, concern (þat allt, sem leikmenn tekr);
    9) to catch (up), come up with (hann var allra manna fóthvatastr, svá at engi hestr tók hann á rás);
    10) to start, rush (Eirikr tók út or stofunni, en konungr bað menn hlaupa eptir honum);
    taka á rás, taka frá, to take to running, run away (svá illt sem nú er frá at taka, þá mun þó síðarr verra);
    11) impers. it is taken;
    þá tók af veðrit (acc.) then the storm abated;
    kom á fótinn, svá at af tók, the stroke came on his leg, so that it was cut off;
    sýnina tekr frá e-m, one becomes blind;
    tók út skip Þangbrands, Th.’s ship drifted out;
    um várit er sumarhita tók, when the summer heat set in;
    12) with preps, and advs., taka e-n af lífi, lífdögum, taka e-n af, to take one’s life, put to death;
    taka e-n af nafni ok veldi, to deprive one of his title and power;
    taka e-t af e-m, to take a thing from one, deprive one of (er vér tókum seglit af honum, þá grét hann);
    taka af sér ópit, to cease weeping;
    taka e-t af e-m, to get frotn one (tekr hann af öllu fólki mikil lof);
    taka mikinn (mikil), lítinn (lítil) af e-u, to make (say) much, little of;
    hón tók lítil af öllu, she said little about it, took it coldly;
    øngan tek ek af um liðveizlu við þik, I will not pledge myself as to helping thee;
    taka e-t af, to choose, take;
    G. bauð þér góð boð, en þú vildir engi af taka, G. made thee good offers, but thou wouldst take none of them;
    fara sem fœtr mega af taka, at the top of one’s speed;
    hann sigldi suðr sem af tók, as fast as possible;
    to abolish, do away with (lagði á þat allan hug al taka af heiðni ok fornar venjur);
    taka e-t aptr, to take back, render void (taka aptr þat, er ek gef); to recall (taka aptr orð, heil sín);
    taka á e-u, to touch (hón tók á augum hans);
    taka vel, auðvelliga, lítt, illa á e-u, to take (a thing) well, in good part, ill, in ill part (fluttu þeir þetta fyrir jarli, en hann tók vel á);
    taka e-t á sik, to take upon oneself (kvaðst heldr vilja taka þat á sik at gefa honum annát augat);
    tóku þeir á sik svefn mikinn, they fell fast asleep;
    taka arf eptir e-n, to inherit one;
    taka e-t eptir, to get in return;
    með því at þú gerir svá, sem ek býð þér, skaltu nökkut eptir taka, thou shalt have some reward;
    taka e-t frá e-m, to take a thing away from one (þeir tóku spjótin frá þeim ok báru út á ána);
    taka e-n frá e-u, to deprive one of (taka e-n frá landi, ríki);
    taka e-t fyrir e-t, to take in return for (hann keypti sveinana ok tók fyrir þá vesl gott ok slagning); to take for, look upon as (lökum vér þat allt fyrir satt; því tek ek þat fyrir gaman);
    taka fyrir e-t, to refuse (tók E. eigi fyrir útanferð at sumri);
    taka hendi í e-t, to thrust one’s hand into;
    taka í hönd e-m, to shake hands with one;
    taka í móti, to offer resistance (þeir brendu víða bygðina, en bœndr tóku ekki í móti);
    taka niðr, to pull down, demolish (taka niðr til grundvallar allt þat verk); to graze a little, = taka til jarðar (þeir láta nú taka niðr hesta sína);
    taka ofan, to take down (Högni tekr ofan atgeirinn); to pull down (hann hafði látil taka ofan skála sinn);
    taka í sundr, to cut asunder;
    impers., slœmdi sverðinu til hans, svá at í sundr tók manninn, so that the man was cleft asunder;
    taka til e-s, to take to (tóku þá margir til at níða hann);
    taka til máls (orðs, orða), to begin to speak;
    nú er þar til máls at taka, at, now we must take up the story at this point, that;
    taka til varnar, to begin the defence;
    taka til e-s, to have recourse to, resort to (taka e-t til ráðs, bragðs); to concern (þetta mál, er til konungs tók);
    láta e-t til sín taka, to let it concern oneself, meddle with (Gísli lét fátt til sín taka);
    taka e-n til e-s, to choose, elect (Ólafr var til konungs tekinn um allt land);
    absol., taka til, to begin (hann hélt allt austr um Svínasund, þá tók til vald Svíakonungs);
    taka e-t til, to take to, do;
    ef hann tekr nökkut illt til, if he takes to any ill;
    taka um e-t, to take hold of, grasp (nú skaltu taka um fót honum);
    taka e-t undan, to take away;
    impers., undan kúnni tók nyt alla, the cow ceased to give milk;
    taka undan, to run away, escape (B. tók undan með rás);
    hann tók undir kverkina ok kyssti hana, he took her by the chin and kissed her;
    to undertake, take upon oneself;
    H. kvaðst ekki taka mundu undir vandræði þeira, H. said he would have nothing to do with their troubles;
    taka undir e-t með e-m, to back, help one in a thing (vil ek, at þér takit undir þetta mál með mér);
    þau tóku undir þetta léttiliga, they seconded it readily;
    hann tók seinliga undir, he was slow to answer;
    taka undir, to echo, resound (fjöllin tóku undir);
    taka e-t undir sik, to take on hand (Gizurr tók undir sik málit); to lay hold of (hann tekr undir sik eignir þær, er K. átti í Noregi);
    taka e-t upp, to pick up (S. tók upp hanzka sinn);
    taka upp fé fyrir e-m, to seize on, confiscate;
    taka upp borð, to set up the tables before a meal, but also to remove them after a meal;
    taka upp bygð sína, to remove one’s abode;
    hón tekr mart þat upp, er fjarri er mínum vilja, she takes much in hand that is far from my will;
    drykk ok vistir, svá sem skipit tók upp, as the ship could take;
    taka upp ný goðorð, to establish new priesthoods;
    taka upp verknað, to take up work;
    taka upp stœrð, to take to pride;
    taka upp sök, to take up a case;
    taka upp draum, to interpret a dream;
    taka e-t upp, to choose (seg nú skjótt, hvern kost þú vill upp taka);
    absol., taka upp, to extend, rise (rekkjustokkr tekr upp á millum rúma okkarra);
    taka út, to run out (E. tók út ór stofunni);
    taka við e-u, to receive (A. hafði tekit við föðurarf sínum);
    taka vel við e-m, to receive one well, give one a hearty welcome;
    taka við trú, to take the faith;
    þeir tóku vel við, they made a bold resistance;
    tók við hvárr af öðrum, one took up where the other left off;
    taka yfir e-t, to extend over (hann skal eignast af Englandi þat, sem uxahúð tekr yfir);
    impers. to come to an end, succeed (kveðst nú vænta, at nú mundi yfir taka);
    þeir munu allt til vinna at yfir taki við oss, to get the better of us;
    13) refl., takast;
    f.
    1) taking, capture, of a fortress, prisoner;
    2) taking, seizing, of property;
    * * *
    pres. tek, tekr; tökum, takit, taka; pret. tók, tókt (tókst), tók, pl. tóku; subj. tæki (tœki); imperat. tak, taktú; part. tekinn: with neg. suff. tek’k-at ek, I take not, Kristni S. (in a verse); tak-a-ttu, take thou not, Fas. i. (in a verse); tekr-at, Grág. (Kb.) i. 9: [Ulf. têkan, pret. taitok = απτεσθαι; Swed. take; Dan. tage, sounded , ‘du tar det ikke, vil du ta det;’ Engl. take is a word borrowed from the Dan., which gradually displaced the Old Engl. niman.]
    A. To take hold of, seize, grasp; taka sér alvæpni, Eg. 236; tóku menn sér þar byrðar ok báru út, Egill tók undir hönd sér mjöð-drekku, 237; nú taki hest minn, ok skal ek ríða eptir honum, 699; tóku þeir skíð sín ok stigu á, 545; hann tók inni vinstri hendi spjótið ok skaut, Nj. 42; lauk upp kistu ok tók upp góð kvennmanna-klæði, Ld. 30; hann tekr nú bogann, … tekr nú kaðal einn, Fas. ii. 543; taka upp net, K. Þ. K. 90; hross skal maðr taka ok teyma ok hepta, þótt heilagt sé, id.
    2. to seize; þeir tóku þar herfang mikit, Nj. 43; tóku skipit ok allt þat er á var, Fms. vii. 249; þeir tóku þar skútu, viii. 438; tóku skip hans, landtjald, klæði, ix. 275; taka fé okkat allt með ráni, Nj. 5; engi maðr skal fyrir öðrum taka, Gþl. 473; hann leiddi þik til arfs … munu taka óvinir þínir ef þú kemr eigi til, Nj. 4; þeir tóku bæinn, seized, Sturl. ii. 149; kona hafði tekit ( stolen) … ok vildi hann refsa henni, Fms. vii. 330.
    3. to catch; Skotar munu hafa tekit njósnir allar, Nj. 126; standi menn upp ok taki hann, 130; hann skyldi taka hundinn, 114; þeir tóku á sundi mann einn, Fms. vii. 225; gröf, at taka í dýr, Flóv. 33; taka höndum, to lay hold of, take captive, Nj. 114, 275; in a good sense, Fms. x. 314.
    4. taka e-n af lífi, to take one from life, Fms. x. 3, Eg. 70; taka e-n af lífdögum, id., Fms. vii. 204: ellipt., taka af (af-taka), to take one off, put to death, Js. 23; taka e-n af nafni ok veldi, to deprive of …, Eg. 268; tóku þeir af eignum jarla konungs, Fms. i. 6: taka af e-m, to take a thing from one, x. 421, Nj. 103, 131, Eg. 120, Ld. 288; taka frá e-m, to take from, off, Nj. 253, K. Þ. K. 48; taka ofan, to take down, pull down, Nj. 119, 168; taka ór, to set apart, 232; taka undir sik, to take under oneself, subject, Fms. x. 24: to take charge of, Nj. 110, Eg. 725: taka upp, to take up, pick up, assume, 23.
    5. to take, grasp; taka í hönd e-m, to shake hands, Nj. 129; taka á lopti, to interrupt, Fms. x. 314; taka í ketil, of the ordeal, Grág. i. 381, Gkv. 3. 7; taka í jörð, to graze, of an animal, Bs. i. 338; jó lætr til jarðar taka, Skm. 15; skulu þér láta taka niðr hesta yðra, to graze a little, Band. 14 new Ed.; tók einn þeirra niðr í sinn klæðsekk, Stj.
    II. metaph., taka upphaf, to begin, Hom. 49; taka vöxt ok þroska, to increase, Rb. 392; taka konungdóm, Eg. 646; taka ráð, 49; taka skírn, 770; taka trú, to take the faith, become a Christian, Nj. 273; taka hvíld, to take rest, 43, 115; taka á sik svefn, 252; taka ræðu, to begin a parley, Eg. 578; taka umræðu, id., Nj. 146; þau taka þá tal, Ld. 72, Fms. ii. 254; taka nærri sér, see nær l. 2; taka á sik göngu, Fbr. 101 new Ed.; taka á sik svefn, Nj.; taka eld, to light a fire, 199; taka e-n orðum, to address; taka í sætt, to receive into reconciliation, Eg. 168; taka sættir, to accept terms, id. (also taka sættum, id.); taka þenna kost, 280; taka samheldi, Fms. ix. 344; ok tóku þat fastliga, at friðr skyldi standa, declared firmly that, x. 40, v. l.; taka stefnu, to fix a meeting, xi. 400; tóku þeir stefnu í milli sín, 402; nú er svá tekið um allt landit, at …, fixed by law that …, Gþl. 275; þeir tóku fastmælum sín í milli, at …, Bret. 82; taki í lög, to take into fellowship, Fms. xi. 96; lög-taka, cp. lófa-tak, vápna-tak; Gunnarr bauð þér góð boð enn þú vildir engi af taka, thou wouldst accept none of them, Nj. 77; tók hann þann kost af, at leggja allt á konungs vald, Fms. iv. 224; ok þat tóku þeir af, ix. 367; Ólafr kvaðsk þat mundu af taka, Ld. 72; taka e-t til ráðs, or taka ráðs, bragðs, to resort to, Nj. 75, 124, 199: also, taka e-t til, to resort to, 26, Fms. xi, 253, passim (til-tæki); taka mót, to receive, Edda 15; taka e-t við, to receive in return, Fms. ii. 269; taka bætr fyrir e-t, xi. 253; með því þú görir sem ek býð þér, skaltú nökkuð eptir taka, take some reward for it, Ld. 44; þat er bæði at vér róum hart, enda mun nú mikit eptir taka, a great reward, Finnb. 232 (eptir-tekja); taka fæðu, to take food; taka corpus Domini, Mar.; taka samsæti, Fms. ii. 261; taka arf, Eg. 34; taka erfð, Gþl. 241; taka fé eptir föður sinn, Fms. xi. 47; taka laun, Nj. 68; taka veizlu, to take, receive a veizla (q. v.), Fms. xi. 239; konungr … hann tekr ( receives) af mörgum, skal hann því mikit gefa, 217; taka mikit lof, x. 367; taka helgun af Guði, Rb. 392; taka heilsu, to recover, Stj. 624; ek skal taka hæði-yrði af þér, Nj. 27; taka af honum rán ok manntjón, Ld. 64; taka úskil af íllum mönnum, Greg. 44; taka píslir ok dauða, 656 B. 30; drap hann þar menn nökkura, þótti mönnum hart at taka þat af útlendum manni, Bs. i. 19; þeir tóku mikinn andróða, Fms. viii. 438; taka andviðri, Eg. 87; þeir tóku norðan-veðr hörð, were overtaken by, Nj. 124; taka sótt, to be taken sick or ill (North E. to take ill), 29, Fms. xi. 97, Eg. 767; taka þyngd. id., Ísl. ii. 274; taka fótar-mein, Nj. 219; taka úgleði, to get out of spirits, Eg. 322; hann tók þá fáleika ok úgleði, Fms. vii. 103; hann tók langt kaf, 202; taka arftaki, to adopt, Grág. i. 232; taka konung, to take, elect a king, Fms. ix. 256; taka konu, to take a wife, x. 397; hann kvángaðisk ok tók bróður-dóttur þess manns er Finnr hét, 406; tók Magnús konungr Margrétu, 413; taka konu brott nauðga, to carry off a woman, Grág. i. 353; tók hann þá til háseta, he hired them, Eg. 404; taka far or fari, Landn. 307, Grág. ii. 406 (far, ii. 3); taka úkunna stigu, to take to unknown ways, Fms. viii. 30; taka ferð, to start, Stj.; taka til konungs, or the like, Eg. 367, 400, Fms. vii. 252; taka til siðar, Sks. 313; taka e-n vel, to receive well; ok taki ér, herra, vel þá Hjalta ok Gizur, Bs. i. 19; tók Skota-konungr hann vel, Fms. xi. 419; taka e-t þvert, to take a thing crossly, deny flatly, Nj. 26; taka fyrir e-t, to stop, interrupt, refuse, Fms. x. 251.
    III. to reach, stretch forth, touch; hann beit skarð, allt þat er tennr tóku, Eg. 605; eigi djúpara enn þeim tók undir hendr, Ld. 78; skurðrinn tók á framan-verðan bakkann, Krók.; hyrnan tók andlitið, Nj. 253; rödd tekr eyru, Skálda 175; döggskórinn tók niðr akrinn upp-standanda, Fas. i. 173; hafði flóð tekit þær, swept them away, Fms. xi. 393; spjót langskept svá at vel taki skipa meðal, Sks. 385; nef hans tók austr til landsenda … véli-fjarðar tóku norðr í Finnabú, Fms. viii. 10; tekr mörkin náliga allt it efra suðr, Eg. 58; þvíat ekki tek ek heim í kveld, Nj. 275; mun ek taka þangat í dag? Hbl.; bóndans bót tekr fyrir ( encompasses) konu, hans ok börn ok hjón, N. G. L. i. 341; taka niðri, to take the ground, of a ship or thing floating, Fas. iii. 257; svá at upp tekr um klaufir, Boll. 336; at eigi tæki hann (acc.) regnit, Stj. 594; skulu vér varask, at eigi taki oss þau dæmi, Hom. 70; svá mikit er uxa-húð tekr yfir, Fas. i. 288; nær því er þú sér at taka mun en ekki ór hófi, Sks. 21; hundr bundinn svá at taki eigi til manna, Grág. ii. 119; taka höndum upp, to lift up hands, Bs. i. 735, Edda 22; ek sé fram undir brekkuna, at upp taka spjóts-oddar fimtán, Finnb. 286; þetta smíði (Babel) tók upp ór veðrum, Edda 146 (pref.); hárit tók ofan á belti, Nj. 2; stöpul er til himins tæki, 645. 71; hér til tekr en fyrsta bók, reaches here, 655 vii. 4; taka mátti hendi til fals, Eg. 285; þeir tóku fram árum, took the oars, Fms. vii. 288; smeygði á sik ok tók út höndunum, 202; þeir tóku undun, to escape, viii. 438: to reach, land, take harbour, gaf honum vel byri ok tóku Borgarfjörð, Nj. 10; tóku þeir Friðar-ey, 268; þeir tóku land á Melrakka-sléttu, Ísl. ii. 246; byrjaði vel ok tóku Noreg, Ld. 72, 310; tóku þar land sem heitir Vatnsfjörðr, Landn. 30: ellipt., hann tók þar sem nú heitir Herjólfs-höfn, id.; þeir tóku fyrir sunnan land, 175.
    2. to take, hold, of a vessel; ketill or tók tvær tunnur, Fb. i. 524; lands þess er tæki ( of the value of) fjóra tigi hundraða, Sturl. i. 98, v. l.; hringrinn tók tólf hundruð mórend, Nj. 225: so in the phrase, það tekr því ekki, it is not worth the while; þann enn eina grip er hann átti svá at fé tæki, the sole object of value he had, Bs. i. 636.
    3. spec. usages; fara sem fætr mega af taka, Finnb. 288; konur æpa sem þær megu mest af taka, Al. 47, (aftak, aftaka-veðr, q. v.), Karl. 109, 196; fóru hvárir-tveggju sem af tók, went as fast as possible, Fms, iv. 304; hann sigldi suðr sem af tók, Eg. 93: in the phrase, taka mikinn, lítinn … af e-u, to make much, little of, take it to heart or lightly; mikit tekr þú af þessu, thou takest it much to heart, Lv. 10; öngan tek ek af um liðveizlu við þik, I will not pledge myself as to helping thee, Ld. 105; eigi töku vér mikit af at tortryggva þá bók, þótt mart sé undarligt í sagt, we will not strongly question the truth of the book, although many wonders are told therein, Sks. 78; Óspakr kvað hana mikit af taka, said he used very strong language, Ld. 216; mikinn tekr þú af, segir konungr, thou settest much by it, said the king, Fms. vi. 206: munda ek sýnu minna hafa af tekit ef ek væra údrukkinn, I would have kept a better tongue, xi. 112; Þórvarðr tók eigi af fyrir útanferð sína, did not quite refuse the going abroad, Sturl. iii. 244; hann kvaðsk eigi taka mega af því hvat mælt væri, he did not much mind what folks said, Nj. 210; hón tók lítið af öllu, said little about it, took it coolly, Eg. 322; tók hann minna af enn áðr við Íslendinga, he spoke not so strongly of them as he used to do, Glúm. 328; ok er sendi-menn kómu tók hann lítið af, Fms. x. 101; Flosi svaraði öllu vel, en tók þó lítið af, F. gave a civil but reserved answer, Nj. 180.
    IV. with prepp.; taka af hesti, to take (the saddle) off a horse, Nj. 4, 179; taka af sér ópit, to cease weeping, Ölk. 35; taka skriðinn af skipinu, Fms. ii. 305; taka e-t af, to abolish, vii. 1, x. 152, Ísl. ii. 258:—taka á e-u, to touch (á-tak), Nj. 118; þegar sem nær þeim er komit ok á þeim tekit, Stj. 76; sá er tekr fyrst á funa, Gm.; þat er ok, áðr þeir taki á dómum sinum ( ere they deliver sentence), at þeir skolu eið vinna áðr, Grág. i. 64; taka vel, auðvelliga, lítt, ekki vel, ílla … á e-u, to take a thing so and so, take it well, in good part, ill, in ill part, etc., Ld. 50, 248, Fms. xi. 124, Nj. 206, 265; Gunnarr talaði fátt um ok tók á öngu úlíkliga, 40; tak glaðan á ( cheerfully) við konunginn, Fms. xi. 112; þeir höfðu sagt hversu hann hafði á tekit þeim feðgum, Rd. 284; Leifr tekr á þessu eigi mjök, Fb. ii. 397; tók Börkr (á) því seinliga, Eb. 15 new Ed.:—taka eptir, to notice, observe, Sturl. i. 2 (eptir-tekt):—taka móti, to withstand, resist, Nj. 261, Fms. ix. 307, 513 (mót-tak):—taka með, to reserve, accept, iv. 340, xi. 427 (með-taka): taka við, hann tókþar ok við mörg önnur dæmi, bæði konunga æfi, he tacked to it many records, the lives of kings, etc., Ó. H. (pref.): this isolated phrase has led editors (but wrongly) to substitute hann ‘jók’ þar við:—taka aptr, to take back, render void, undo, Bs. i. 631, Nj. 191, Sks. 775; eigi má aptr taka unnit verk, a saying, Fms. ii. 11: to recall, unsay, mun ek þau orð eigi aptr taka, Ld. 42, Fms. ii. 253:—taka í, to pull off; taktu í hann, to pull his stocking off:—taka um, to take hold of, grasp, Eg. 410, Hkr. ii. 322:—taka upp, to pick up, assume; niðr at fella ok upp at taka, 625. 68, Eg. 23; taka upp borð, to put up the tables before a meal; tekr upp borð ok setr fyrir þá Butralda, Fbr. 37; vóru borð upp tekin um alla stofuna ok sett á vist, Eg. 551: but also to remove them after a meal (= taka borð ofan), 408, Hkr. ii. 192, Fms. i. 41, Orkn. 246 (see borð II); taka upp vist, to put food on the table, Vm. 168; taka upp bygð sína, to remove one’s abode, passim; taka upp, of a body, to take up, disinter, Hkr. ii. 388; taka upp, to seize on, confiscate, Nj. 73, 207, Ld. 38, Eg. 73; þeir tóku upp ( laid waste) þorp þat er heitir Tuma-þorp, Fms. i. 151; var þá tekin upp bygð Hrolleifs, Fs. 34; hón tekr þat mart upp er fjarri er mínum vilja, Nj. 6l; at þú gefir ró reiði ok takir þat upp er minnst vandræði standi af, 175; taka upp verknað, to take up work, Ld. 34; taka upp stærð, to take to pride, Fms. x. 108; halda upp-teknu efni, i. 263; taka upp sök, mál, to take up a case, Nj. 31, 71, 231: to interpret, eigi kann ek öðruvís at ráða þenna draum … glíkliga er upp tekit, Sturl. iii. 216; ok skal svá upp taka ‘síks glóð,’ þat er ‘gull,’ Edda 127; kvæði, ef þau eru rétt kveðin ok skynsamliga upp tekin, Hkr. (pref.); tók hann svá upp, at honum væri eigi úhætt, Fms. ix. 424; drykk ok vistir svá sem skipit tók upp, as the ship could take, iv. 92; er þat skip mikit, ok mun þat taka oss upp alla, Nj. 259; þat hjóna er meira lagði til félags skal meira upp taka, Gþl. 220; þótti þeim í hönd falla at taka upp land þetta hjá sér sjálfum, Ld. 210; skal sá sem at Kálfafelli býr taka upp vatn at sínum hlut, Vm. 168; taka upp giptu hjá Dana-konungi, Fms. xi. 426; taka upp goðorð, Nj. 151, 168, Grág. i. 24; taka upp þing. Ann. 1304 ( to restore); tókusk þá upp lög ok landsréttr, Fs. 27; taka upp vanda, Fms. vii. 280:—taka til, to take to; hefna svá at ekki fýsi annan slík firn til at taka, 655 xiii. A. 3; tóku margir þá til at níða hann, Bs. i; taka til ráða, ráðs, bragðs, Nj. 19, 75, 124; hann tók til ráða skjótt, 19; enn þó munu vér þat bragðs taka, 199; hvat skal nú til ráða taka, 124; ef hann tekr nökkut íllt til, 26; hverja úhæfu er hann tekr til, Fms. xi. 253; taka til máls, to take to talking, Nj. 16, 71; taka til orðs, or orða, 122, 230, 264; hann tók nú til at segja söguna, to take to telling a story; taka til varnar, to begin the defence, Grág. i. 60, Nj. 271; nú er þar til at taka, at …, 74; er blót tóku til, Landn. 111; þá tók til ríki Svía-konungs, Fms. iv. 118; um Slésvík þar sem Dana-ríki tók til, xi. 417: to concern, þat mun taka til yðar, Hom. 150; þetta mál er til konungs tók, Fms. xi. 105; láta til sín taka, to let it concern oneself, meddle with, Band. 23 new Ed.; Gísl lét fátt til sín taka, Fms. vii. 30; vil ek nú biðja þik at þú létir ekki til þín taka um tal várt, Nj. 184: to have recourse to, þú tekr eigi til þeirra liðsinnis ef ekki þarf, Fms. vii. 17, Grág. i. 41; taka til segls, Eg. 573, Fms. ix. 22; taka til sunds, 24; taka til e-s, to note, mark, with dislike:—taka undir, to take under a thing; hann tók undir kverkina, took her by the chin, Nj. 2; þá tók Egill undir höfða-hlut Skalla-grími, Eg. 398: to undertake, þat mál er þeir skyldi sjálfir undir taka, Hkr. i. 266; þá skal hann taka undir þá sömu þjónostu, Ó. H. 120: to back, second, hann kvaðsk ekki mundu taka undir vandræði þeirra, Nj. 182; undir þann kviðling tók Rúnolfr goði, ok sótti Hjalta um goðgá, Bs. i. 17: ek mun taka undir með þér ok styðja málit, Fms. xi. 53; hann tók ekki undir þat ráð, Fb. ii. 511; þau tóku undir þetta léttliga, seconded it readily, Ld. 150; hann tók seinliga undir, Nj. 217; hann hafði heyrt tal þeirra ok tók undir þegar, ok kvað ekki saka, Ld. 192: göra tilraun hversu þér tækit undir þetta, Fb. i. 129: to echo, blésu herblástr svá at fjöllin tóku undir, Fas. i. 505; taka undir söng, to accompany singing:—taka við, to receive; nú tóktú svá við sverði þessu, Fms. i. 15; siðan hljópu menn hans, enn hann túk við þeim, 105; jörð tekr við öldri, Hm.; til þess er akkerit tók við, grappled, took hold, Dan. holde igen, Fms. x. 135. v. l.; þar til er sjár tók við honum, Edda 153 (pref.); taka við ríki, Eg. 241, Fms. i. 7; taka við trú, Nj. 158, 159; taka við handsölum á e-u, 257; ef maðr görr við at taka við dæmdum úmaga, Grág. i. 258; taka vel við e-m, to receive well, Nj. 5; ekki torleiði tekr við yðr, no obstacle stops you, Al. 120; þeir tóku við vel ok vörðusk, made a bold resistance, Fms. i. 104; eggjuðu sumir at við skyldi taka, vii. 283; at þeir skyldi verja landit, en þeir vildu eigi við taka, xi. 386; ganga fram á mel nökkurn, ok segir Hrútr at þeir mundu þar við taka, Ld. 62; þar stóð steinn einn mikill, þar bað Kjartan þá við taka, 220; seg þú æfi-sögu þína, Ásmundr, en þá skal Egill við taka, tell thy life’s tale, Asmund, and then shall Egil take his turn, Fas. iii. 374; tók við hvárr af öðrum, one took up where the other left off:—taka yfir, hann vildi eigi til ráða nema hann ætlaði at yfir tæki, Fms. iv. 174; þeir munu allt til vinna, at yfir taki með oss, Nj. 198; at eyrendi þeirra skyldi eigi lyktuð né yfir tekin, Fms. iv. 224.
    V. to take to, begin:
    1. with infin., tóku menn at binda sár sín, Eg. 93; hann tók at yrkja þegar er hann var ungr, 685; hans afli tók at vaxa, Fms. viii. 47; á þeim veg er ek tæka ganga, Sks. 3; taka at birtask, 568; tekr at dimma, birta … rigna, it gets dim, takes to darken … rain; allt þat er hann tekr at henda, Nj. 5; þá tók at lægja veðrit, 124; tók þá at morna, 131; tók þá at nátta, Fms. ix. 54; kvölda tekr = Lat. vesperascit, Luke xxiv. 29.
    2. in other phrases, taka á rás, to take to running, to run, Nj. 253, Eg. 216, 220, Eb. 62 (hófu á rás, 67 new Ed.), Hrafn. 7: ellipt., tók bogmaðr ok hans menn á land upp undan, they took to the inland and escaped, Fms. ix. 275; tók hann þegar upp um brú, viii. 169; svá íllt sem nú er frá at taka (to escape, shun), þá mun þó síðarr verr, Fs. 55; taka flótta, to take to flight, Hm. 30; Eirekr tók út ór stofunni, took out of the room, ran out, Sturl. ii. 64; þeir tóku út eitt veðr allir, stood out to sea with the same wind, Fb. ii. 243.
    VI. with dat., to take to, receive (perh. ellipt. for taka við- e-u); jarl tók vel sendi-mönnum ok vináttu-málum konungs, Fms. i. 53; konungr tók honum vel ok blíðliga, vii. 197; tekit mundu vér hafa kveðju þinni þóttú hefðir oss fyrri fagnat, Ld. 34; Grímr tók því seinliga, Eg. 764; Sigurðr tók því máli vel, 38, Fms. x. 2; konungr tók þá vel orðum Þórólfs, Eg. 44; hann tók því þakksamliga, Fms. i. 21; taka vel þeirra eyrendum, x. 33; Barði tók þessu vel, Ld. 236; Hákon tók því seinliga, Fms. i. 74; eigi mun konungr taka því þótt slík lygi sé upp borin fyrir hann, Eg. 59; tók Brynjólfr þá sættum fyrir Björn, 168; Njáll átti hlut at, at þeir skyldi taka sættum, Nj. 120; taka handsölum á fé, 257; taka heimildum á e-u, Fms. x. 45; taka fari, Grág. ii. 399, Nj. 111, 258 (see far); taka bóli, to take a farm (on lease), Gþl. 328, 354; mun ek máli taka fyrir alla Íslenzka menn þá er á skipi eru, speak for them, Bs. i. 421.
    VII. impers. it is taken; hann brá upp hendinni ok tók hana af honum ok höfuðit af konunginum, Nj. 275; ok tók af nasarnar, Fms. x. 135, v. l.; þá tók af veðrit (acc.), the weather ‘took up’ (as is said in North of England), the storm abated. Fas. i. 157; svá at þar tæki af vega alla, all roads were stopped, Fms, iii. 122; af þeim tók málit ok görask úfærir, Fas. ii. 549; kom á höndina fyrir ofan úlflið svá at af tók, Nj. 84; kom á fótinn svá at af tók, 123; þá tók efa af mörgum manni, Fms. iii. 8; sýnina tekr frá e-m, to become blind, x. 339; undan kúnni tók nyt alla, Eb. 316; jafnskjótt tók ór verkinn allan, Fms. iv. 369; tók út skip Þangbrands ór Hitará, she drifted out, Bs. i. 15; í þat mund dags er út tók eykðina, when the time of ‘eykð’ was nearly passed, Fms. xi. 136; um várit er sumar-hita tók, when the summer heat set in, Fs. 67; réru svá skjótt at ekki tók (viz. þá) á vatni, Fms. vii. 344.
    2. as a naut. term, to clear, weather a point; veðr var litið ok tók þeim skamt frá landi, the weather was still, and they kept close in shore, Fms. vi. 190: hence the mod. naut. phrase, e-m tekr, to clear, weather; mér tók fyrir nesit, I cleared, weathered the ness; vindr þver, svo að þeim tekr ekki.
    3. þar er eigi of tekr torf eðr grjót, where neither is at hand, Grág. ii. 262; þau dæmi tekr til þessa máls, the proofs of this are, that when …, Hom. 127.
    B. Reflex., takask mikit á hendr, to take much in hand, Band. 3, Nj. 228, Fms. i. 159; tókumk ek þat á hendr, xi. 104; láta af takask, to let oneself be deprived of, Eg. 296; takask e-n á hendr.
    2. to be brought about, take effect, succeed; cp. þykkir mikit í hættu hversu þér teksk, Ld. 310; þat tóksk honum, he succeeded, Bárð. 167; tekst þá tveir vilja, it succeeds when two will, i. e. joint efforts prevail, a saying:—takask til, to happen; Ásgrími tóksk svá til (it so happened to A.), sem sjaldan var vant, at vörn var í máii hans, Nj. 92; ef svá vill til takask. Fas. i. 251; svá erviðliga sem þeim hafði til tekizk at herja á þá feðga, Fms. i. 184; mér hefir úgiptuliga tekizk, Ld. 252; þætti mér allmiklu máli skipta at þér tækisk stórmannliga, that thou wouldst behave generously, Hkr. ii. 32; hefir þetta svá tekizk sem ván var at, er hann var barn at aldri, 268.
    3. to take place, begin; tóksk orrosta, Nj. 8; teksk þar orrosta, 122; ráð takask, of a marriage; en ef þá takask eigi ráðin, if the wedding takes not place then, Grág. i. 311; lýkr svá at ráðin skyldi takask, 99; ráð þau skyldi takask at öðru sumri, Eg. 26, Fms. x. 40: to be realised, hvatamaðr at þessi ferð skyldi takask, Ld. 240; síðan er mægð hafdi tekizk með þeim, since they had intermarried, Eg. 37; takask með þeim góðar ástir, they came to love one another much, of newly-married people, passim; féráns dómr teksk, Grág. i. 95; takask nú af heimboðin, to cease, Ld. 208; ok er allt mál at ættvíg þessi takisk af, 258.
    II. recipr., takask orðum, to speak to one another, Fms. xi. 13; ok er þeir tókusk at orðum, spurði hann …, Eg. 375; bræðr-synir takask arf eptir, entreat one another, Gþl. 241; ef menn takask fyrir árar eða þiljur, take from one another, 424: takask á, to wrestle, Bárð. 168; takask fangbrögðum, Ld. 252, Ísl. ii. 446: takask í hendr, to shake hands, Grág. i. 384, Nj. 3, 65.
    III. part. tekinn; vóru þá tekin ( stopped) öll borgar-hlið ok vegar allir, at Norðmönnum kæmi engi njósn, Fms. vi. 411: Steinþórr var til þess tekinn, at …, S. was particularly named as …, Eb. 32, 150; hann var til þess tekinn, at honum var verra til hjóna en öðrum mönnum, Grett. 70 new Ed. (cp. mod. usage, taka til e-s, to wonder at): lá hann ok var mjök tekinn, very ill, Sturl. i. 89: Álfhildr var þungliga tekin, ok gékk henni nær dauða, Fms. iv. 274; hann var mjök tekinn ok þyngdr af líkþrá, ii. 229; þú ert Ílla at tekin fyrir vanheilsu sakir, vii. 244; ú-tekin jörð, an untaken, unclaimed estate, Sturl. iii. 57, Gþl. 313.
    2. at af teknum þeim, except, Fms. x. 232; at af teknum úvinum sínum, 266, (Latinism.)

    Íslensk-ensk orðabók > TAKA

См. также в других словарях:

  • World Invasion "Party 'til You Die Tour" Tour — infobox concert tour concert tour name = World Invasion Party til You Die Tour artist = Van Halen start date = 19 March 1980 end date = 15 November 1980 number of legs = 5 number of shows = 107 played last tour = World Vacation Tour (1979) this… …   Wikipedia

  • Don't Stop 'til You Get Enough — Don t Stop Til You Get Enough …   Wikipedia

  • No Sleep til Shanghai — film poster Directed by Todd Angkasuwan …   Wikipedia

  • la — ab·cha·la·zal; ab·la·tion; ab·la·ti·val; ac·an·thel·la; acan·tho·ceph·a·la; ac·cep·ti·la·tion; ac·cu·mu·la·ble; ac·cu·mu·la·tion; ac·cu·mu·la·tive; ac·cu·mu·la·tor; aceph·a·la; ac·er·o·la; acet·y·la·tion; acet·y·la·tor; ach·a·la·sia;… …   English syllables

  • a — acar·a·pis; ac·a·ri·a·sis; ac·a·ri·a·sis; ac·a·ri·na; ac·a·ri·nar·i·um; ac·a·rine; ac·a·ri·nol·o·gy; ac·a·ri·no·sis; ac·a·ro·ce·cid·i·um; ac·a·roid; ac·a·rol·o·gist; ac·a·rol·o·gy; ac·a·ro·pho·bia; ac·a·rus; acat·a·lep·sy; acat·a·lex·is;… …   English syllables

  • Motörhead — For other uses, see Motorhead (disambiguation). Motörhead Motörhead live at Red s in Edmonton, Alberta, May 2005. Left to right: Phil Campbell, Mikkey Dee, and Ian Lemmy Kilmister …   Wikipedia

  • Iron Maiden — For other uses, see Iron maiden (disambiguation). Iron Maiden Iron Maiden performing in Paris (Bercy Arena) on 1 July 2008 Background information …   Wikipedia

  • List of rock instrumentals — The following is a list of rock instrumentals, including live performances and drum solos, organized by artist name. 0 9 =3= *Bramfatura =311= * Blizza * Cali Soca * Color ( Transistor ) * Dreamland ( Enlarged to Show Detail 2 ) * Old Funk *… …   Wikipedia

  • SK Brann 2007 — Info Manager: Mons Ivar Mjelde League: Norwegian Premier League Shirt supplier: Kappa Shirt sponsor: Sparebanken Vest Average league attendance: 17,225 League: Champions Norwegian Cup: 4th round (0 2 vs. Viking) UEFA Cup: Qualified for Round of… …   Wikipedia

  • HIStory World Tour — von Michael Jackson Präsentationsalbum HIStory Anfang der Tournee 7. September 1996 Ende der Tournee 15. Oktober 1997 Konzertanzahl nach Kontinent …   Deutsch Wikipedia

  • Beautiful Garbage — Studio album by Garbage Released October 1, 2001 ( …   Wikipedia

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»